Mew: Audiovisuell ekstravagansa

(Oslo/PULS): Det har blitt flere Oslo-konserter på de danske kometene i Mew i år, og det skulle bare mangle at de skulle få ta trappen opp til Rockefeller etter den glimrende John Dee-konserten i mai. Og nok en stor kveld ble det sammen med Mew.


Mew / /


Frengers kommer til å gå igjen på Årets Album-listene som er i ferd med å melde sine ankomster i avisene. En mer komplett skive har ikke undertegnede hørt i år. Den bragden det er å overføre en så bra plate til scene er uendelig stor, derfor er Mew så absolutt ett av årets beste liveband også.

Også denne gangen startet det med "Am I Wry? No" og alt satt som et skudd fra første stund. Klokkeklar vokal, fyldige og fete gitarer og en visuell nytelse. Slik var det fra begynnelse til slutt foran et lydhørt publikum på Rockefeller.

Selvsagt mangler det mye i kommunikasjonen mellom Mew og publikum i mellom låtene. Dette er ikke et publikumsband i den forstand, og de har absolutt ingen behov for noe publikumsfrieri. Musikken og de fantastisk flotte filmene på den digre bakveggen taler mer enn nok for de fem eminente musikerne, selv om en av gitaristene prøvde så godt han kunne å kommunisere med Rockefeller-publikumet.

I tillegg til Frengers låter, ble det også "Wherever" og "Mica" som er å finne som ekstraspor på to av bandets singler. Sistnevnte er så absolutt en A-låt og fungerte meget godt i mellom de mer kjente låtene. Vi fikk også stifte bekjentskap med nytt materiale, første ekstranummeret "Ledge" som beviser at Mew så absolutt er på det samme sporet låtmessig.

Undertegnede har spilt mye lufttrommer til "Snow Brigade" i år, og selv om drivet er større på platen enn det var i live-versjonen kommer nok ikke dette til å gi seg med det første. Konklusjonen er som nevnt innledningsvis at en av årets beste plater fungerer også live, fra et ungt og sultent band. Det å hoppe bakken ned på første forsøk kan være skummelt nok, men jeg tviler mye på om de noen gang kommer til å lande på kulen.

Mew spilte dette på Rockefeller:

Am I Wry? No/156/Behind The Drapes/Panda/Symmetry/Wherever/She Came Home For Christmas/Mica/Eight Flew Over, One Was Destroyed/She Spider/Snow Brigade

Ekstra: Ledge/Comforting Sounds


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mew: Ukomfortabel triumfering

(22.11.09) Danskene er ute på en triumfferd i forbindelse med "No More Stories...", men å yte årets mest kunstneriske album rettferdighet fra scenekantene er en solid jobb. Mew skal definitivt ha for forsøket.


Mew: No More Stories Are Told Today...

(20.08.09) For ordens skyld heter Mews tredje album "No More Stories Are Told Today / I'm Sorry / They Washed Away / No More Stories / The World Is Grey / I'm Tired / Let's Wash Away". Og det er langt fra det eneste som er unikt med utgivelsen.


Øya 2009: Uovervinnelige Mew

(13.08.09) (Oslo/PULS): 4 dager før Mews tredje plate ligger klar i butikkene er det bare å konstatere at danskene kommer til å eie resten av 2009. Konserten på Øya ble en perfekt miks av gammelt og spennende nytt.


Mew slipper dvd

(14.11.06) Tidligere i år ble det gjort opptak av en av Mews utsolgte konserter i KB-hallen i København, og 4. desember dukker resultatet opp på dvd.


Mindre kino med Mew

(09.10.05) (Oslo/PULS): Mew har laget en skuffende dårlig plate i ”Mew And The Glass Handed Kites”. Men som liveband er de danske kinorockerne mer spennende enn noen gang.


Nytt Mew-album til sommeren

(20.12.03) Mew har gått i studio for å spille inn oppfølgeren til et av årets mest kritikerroste album "Frengers".


Mew overgikk seg selv

(14.05.03) (Oslo/PULS:) De danske popmagikerne i Mew har ikke bare laget en av årets beste plater. Når ”Frengers” skal forsvares fra scenekanten er det ingen tvil om at danskene også leder eliteserien i konsertmakeri.


Cardigans og Mew til Quarten

(31.03.03) Svenske The Cardigans og danske Mew er klare for Quartfestivalen til sommeren. Det samme er norske navn som Ephemera, Ricochets og Alpine Those Myriads!.


Mew: Frengers

(29.03.03) Etter en årelang tørkeperiode har dogmerockerne The Raveonettes for alvor skutt Danmark opp i rockens hårete toppdivisjon med minialbumet "Whip It On". Noen få uker senere gjør landsmennene Mew tilsvarende rent bord i drømmepopens verden med plata "Frengers". Det vil si, folk flest har antakelig ikke rukket fram til platesjappa ennå. Men hvis det finnes noen form for rettferdighet her i verden, så blir Mew store. Skikkelig store.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.