Vidar Busk: Starfish
Vidar Busk er så uforutsigbar i all sin kreativitet at han nå mer og mer framstår som en norsk Beck. Du veit aldri helt hvor du har han. Det eneste du med sikkerhet veit, er at du får kvalitet, kvalitet, kvalitet.
Fire år skulle han bruke på å fullføre sin USA-trilogi. Den starta med "Venus, Texas", og fortsatte med "Love Buzz" - plater som henta sin inspirasjon fra henholdsvis Texas og New Orleans. Endestasjonen er Florida.
Mange i bluesmiljøet, og nå tenker jeg spesielt på publikum, er smått grinete på Vidar Busk. Ikke fordi han leverer dårlige plater, men fordi han leverer feil plater. Han spiller ikke lenger blues, i hvert fall ikke blues slik tradisjonalistene vil ha den.
Og det er faktisk mulig å forstå dem. Jeg mener; denne mannen kan spille enhver annen bluesgitarist på denne kloden av scenen når han vil. Men det vil han altså ikke (bortsett fra når han jammer på Muddy Waters, da - men slikt blir det jo vanligvis ikke plater av).
I studio samarbeider han med folk vi om fjorten dager like gjerne kan møte som kompanjonger til Nils Petter Molvær. De setter sitt preg på sluttresultatet, for å si det forsiktig - i den grad at de mer enn frontmann & backingmusikere opptrer som trio: Anders Engen, Audun Erlien, Vidar Busk. Når så Ulf W. Ø. Holand sitter bak spakene, sier det seg nærmest sjøl at pakka blir hel.
Det er i hvert fall to gode grunner til ikke å kjøpe dette albumet.
1) Om du er ute etter en pophit eller to.
2) Om du er på jakt etter tolv-takter blues.
Om du derimot kunne tenke deg å utvide platesamlinga med et album som gnistrer av en kriminelt velsmakende mix av rock, blues, soul, pop og funk - da er dette skiva for deg!
Del på Facebook | Del på Bluesky