Vidar Busk: Jookbox Charade

Tenk å kunne se seg i speilet hver morgen, og med all mulig rett kunne si: Jeg er landets mest uforutsigbare musiker. Vidar Busk er så bra at det ikke er til å tru!


Du veit aldri helt hva du tilbys når du setter på ei ny Busk-skive, ikke utover at kvaliteten er garantert. Som bluesmusiker er han så flink at han helt sikkert kunne lagd et streit album i måneden. Heng en gtitar over den mannens skuldre, og gi ham et solid 12-takter-komp - og han kan spille så lenge E-dur, A-dur og H-dur fins. Og det er som kjent lenge.

Men plateartisten Vidar Busk velger helt andre formler, denne gang mer enn noensinne. "Jookbox Charade" inneholder en hel drøss stilarter, men på mystisk vis smis låtene sammen til ett hele. Fra Tom Waits aleine med sitt piano, til hypermoderne sump-blues fra Texas eller New Orleans-traktene, til swing-rock'n'roll som ville gjøre Brian Setzer forlegen.

"Red Lipstick" er noe av det råeste jeg har hørt på plate! Dette er blåserrekka til Duke Ellington og Jimi Hendrix i samme band!

Den som måtte mene bluesmusikken ikke kunne utvikles etter B.B. King, er nå bare et par tastetrykk unna å få sine fordommer gravlagt - en gang for alle.

Om man sier noe er sensasjonelt bra, bør vel det som regel ha noe med nyheter å gjøre; at det kommer overraskende, liksom. Det er ikke overraskende at Vidar Busk har lagd enda ei flott plate. Likevel er det altså riktig å si det på denne måten:

"Jookbox Charade" er sensasjonelt bra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nå mener Vidar Busk alvor!

(05.09.21) Jeg kunne begynt denne anmeldelsen omtrent sånn: På med danseskoa, folkens! Vidar Busk spiller opp til dans! Han gjør dét også, men en slik beskrivelse blir feil. For dette albumet byr på så mye mer - selv om det åpner omtrent som «Atomic Swing» fra 2005. Bånn pinne! Blues og rock ‘n’ roll med orgel og solid blåserrekke! Brian Setzer! Full fyr på dansegulvet!


Bildespesial: Magnus Berg Trio + Vidar Busk på Mini-Månefestivalen

(26.07.20) Det ble en fin blanding av blues, rock, soul og americana da gitarfantomene Magnus Berg og Vidar Busk delte scenen på Gamlebyen Kulturhus i Fredrikstad.


Bluesskjema med mye attåt

(15.07.08) Vidar Busk og de unge bluesmusikerne i Red Hot leverte en gnistrende konsert på en regntung mandagsnatt i Molde. Gode musikere i eminent samspill gjorde blueskvelden langt fra trist.


Vidar Busk: Starfish

(02.12.05) Vidar Busk er så uforutsigbar i all sin kreativitet at han nå mer og mer framstår som en norsk Beck. Du veit aldri helt hvor du har han. Det eneste du med sikkerhet veit, er at du får kvalitet, kvalitet, kvalitet.


Kid og Busk til Vossajazz

(16.03.05) Bjørn Berge har ifølge arrangørene måttet melde forfall til årets Vossajazz "grunna ei turnérute som til slutt ikkje gjekk opp" - hva nå det skal bety. Inn fra venstre: Vidar Busk og Kid Andersen.


Vidar Busk: Venus, Texas

(28.08.01) Vidar Busk tar et langt musikalsk skritt til siden på sin nye CD. Han er nå for meg en helt ny artist med et musikalsk uttrykk jeg knapt kan huske å ha hørt tidligere. Jeg hører Frank Zappa, jeg hører The Beatles, jeg hører Michael Jackson-funk, jeg hører Santana (ca Abraxas), jeg hører moderne drum'n'bass - og jeg hører Vidar Busk. Denne lytteren hadde hørt rykter om nye sprell, men jeg innrømmer at jeg ble tatt grundig på senga.


Vidar Busk & His True Believers: Atomic Swing

(06.10.99) OK: Brian Setzer ville med henrykkelse brukket begge henda for å fått kloa i en uinnspilt ”Red Lipstick”! Den er skrevet av Vidar Busk, R.C. Finnegan og Petter Baarli, og er det tøffeste stykke swing/rock’n’roll jeg noensinne har hørt!


Busk er klar med "Atomic Swing"

(23.09.99) 4. oktober er som meldt datoen for den nye rock’n’roll-skiva til Paul McCartney. Men det samme publikum har en norsk godbit i vente samme dag: Vidar Busk And His True Believers. Hans tredje album er ferdig innspilt og mixa.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.