Vidar Busk & His True Believers: Atomic Swing

OK: Brian Setzer ville med henrykkelse brukket begge henda for å fått kloa i en uinnspilt ”Red Lipstick”! Den er skrevet av Vidar Busk, R.C. Finnegan og Petter Baarli, og er det tøffeste stykke swing/rock’n’roll jeg noensinne har hørt!


Petter Baarli, gitaristen i Backstreet Girls, gjestespiller, trompeteren Erlend Gjerde har lagd et helt sinnsykt heftig blåserarr., mens Johnny Augland hamrer piano... Resultatet blir 40-, 50-, 60-, 70-, 80-, og 90-tallet i 3.55 minutter ildsprutende power-rock!

Ni av disse låtene er originalkomposisjoner, og de er så bra at det må ses på som en rein gest når Vidar Busk gir plass til fire coverlåter.

Konseptetet er et sterkt utvikda True Believers som inkluderer en drøss gjesteartister. Han trenger ikke alle på scenen, men la oss for Guds skyld håpe Busk tar med seg et solid lag blåsere på veien – så får vi heller ha overbærenhet i forhold til at han neppe kan dra med seg The Extraordinaires. De tre tenorene7barytonene gjør ”Shoot Ya Down” til en lazy doo-wop-opplevelse av de sjeldne.

På med dress & spisse lakksko & rock’n’roll-strutteskjørtet. Den som ikke rådigger denne skiva må være født i god tid før 1910.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nå mener Vidar Busk alvor!

(05.09.21) Jeg kunne begynt denne anmeldelsen omtrent sånn: På med danseskoa, folkens! Vidar Busk spiller opp til dans! Han gjør dét også, men en slik beskrivelse blir feil. For dette albumet byr på så mye mer - selv om det åpner omtrent som «Atomic Swing» fra 2005. Bånn pinne! Blues og rock ‘n’ roll med orgel og solid blåserrekke! Brian Setzer! Full fyr på dansegulvet!


Bildespesial: Magnus Berg Trio + Vidar Busk på Mini-Månefestivalen

(26.07.20) Det ble en fin blanding av blues, rock, soul og americana da gitarfantomene Magnus Berg og Vidar Busk delte scenen på Gamlebyen Kulturhus i Fredrikstad.


Bluesskjema med mye attåt

(15.07.08) Vidar Busk og de unge bluesmusikerne i Red Hot leverte en gnistrende konsert på en regntung mandagsnatt i Molde. Gode musikere i eminent samspill gjorde blueskvelden langt fra trist.


Vidar Busk: Jookbox Charade

(09.06.07) Tenk å kunne se seg i speilet hver morgen, og med all mulig rett kunne si: Jeg er landets mest uforutsigbare musiker. Vidar Busk er så bra at det ikke er til å tru!


Vidar Busk: Starfish

(02.12.05) Vidar Busk er så uforutsigbar i all sin kreativitet at han nå mer og mer framstår som en norsk Beck. Du veit aldri helt hvor du har han. Det eneste du med sikkerhet veit, er at du får kvalitet, kvalitet, kvalitet.


Kid og Busk til Vossajazz

(16.03.05) Bjørn Berge har ifølge arrangørene måttet melde forfall til årets Vossajazz "grunna ei turnérute som til slutt ikkje gjekk opp" - hva nå det skal bety. Inn fra venstre: Vidar Busk og Kid Andersen.


Vidar Busk: Venus, Texas

(28.08.01) Vidar Busk tar et langt musikalsk skritt til siden på sin nye CD. Han er nå for meg en helt ny artist med et musikalsk uttrykk jeg knapt kan huske å ha hørt tidligere. Jeg hører Frank Zappa, jeg hører The Beatles, jeg hører Michael Jackson-funk, jeg hører Santana (ca Abraxas), jeg hører moderne drum'n'bass - og jeg hører Vidar Busk. Denne lytteren hadde hørt rykter om nye sprell, men jeg innrømmer at jeg ble tatt grundig på senga.


Busk er klar med "Atomic Swing"

(23.09.99) 4. oktober er som meldt datoen for den nye rock’n’roll-skiva til Paul McCartney. Men det samme publikum har en norsk godbit i vente samme dag: Vidar Busk And His True Believers. Hans tredje album er ferdig innspilt og mixa.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.