Quireboys: This Is Rock`n Roll

Så var disse gutta tilbake ja; Quireboys hadde et par hitlåter på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet, i den perioden da glamrocken herjet; du husker kanskje "Hey You" og "I Don`t Love You Anymore"? Så forsvant de under betegnelsen one-hit-wonders, eller døgnfluer på godt norsk. Sleazy rock`n roll, med røtter godt planta i 70-tallet, er hovedindigriensen på "This Is Rock`n Roll", som har blitt et album blottet for overraskelser, men som også kan være en grei avkopling fra den moderne rocken.


For Quireboys følger ikke akkurat trendene når de gir ut sitt tredje studioalbum på ti år. Stemmen til vokalist Spike, må være minst ti ganger så rusten og hes som da de slo igjennom, og Rod Stewart blir reine Pavarotti i forhold!

Låtene er nøyaktig som man kunne forventet og albumtittelen er riktig så passende; This is rock`n roll. Heftige riff, og et gjennomført harry
lydbilde, som i den relativt tøffe "C`mon"; den AC/DC-lignende "Turn Away" og tittelkuttet.

Bra låter dette, med trøkk og gode melodier.

Skiva inneholder også sin dose med laid back låter, som for eksempel den svulstige og fine "Searching", den mer bluesinspirerte "To Be", og "Seven Days", som alle er tilfredstillende bra.

Jeg tviler sterkt på om albumet vil gi Quireboys en ny vår, og de vil neppe kapre mange nye fans med denne skiva. I år 2001 er det nok ikke klassisk rock`n roll som står øverst på handlelista til det musikk-kjøpende publikum, men for de som fremdeles drar fram Quireboys` første album "A Bit
Of What You Fancy"
, vil nok albumet være verdt en investering.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Full fest med The Quireboys

(14.07.08) (Oslo/PULS): Det er 18 år siden "A Bit Of What You Fancy" med engelske The Quireboys, men det var ingen tvil om at et fullsatt Smuget husket på de aller fleste låtene som ble overbevisende servert i Lille Maud torsdag.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.