Palace Of Pleasure: Popaganda

Det er ikke fritt for at forventningen står i taktet når Palace Of Plesaure slipper sin andre langspillplate. Når forventningen langt på vei innfrir, er det derfor bare å ta på seg danseskoene.


Ingen skal komme her å si at Palace Of Pleasure (POP) ikke har sin egen stil. Selv om de lar seg inspirere av det meste som finnes i en moderne platesamling, er de alltid tro mot sitt eget konsept, og holder en stø kurs skiva igjennom.

Sammenlignet med den suverene førsteskiva ”Emperor Norton” (1997), har POP
med ”Popaganda” tatt et steg i retning av house og lett disco. Med en basis av dub og funk, blandet med et alltid like lekent lydbilde av samples og grooves, viser POP at det ikke er tilfeldig at bandet allerede har mottatt en Spellemannpris. Her vet man hvor man vil - men har ikke noe overdrevet hastverk med å komme dit.

Kombinasjonen av låter er også bra. Fra den lette popsvisken «Love -Hate 10-0», til den mer groovy og tyngre «Batboy» er det akkurat et så langt sprang som det bør være på ei skive av landets kanskje fremste, moderne popband. Når man i tillegg har låter som «The Tao Of Telemark» (med sitt sinnssyke sample fra filmen «Halveis Til Haugesund») er det mye å kose seg med i høstmørket.

At jeg av rent personlige grunner hopper over de letteste låtene, riktignok på femte gjennomhøringa, skyles ikke det annet enn at jeg er hypp på å høre den døds feite «Summer Sound» atter en gang.
Jon Ilseng.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Palace of Pleasure innfridde på Hærverk

(17.06.24) Konklusjonen etter å ha sett Palace of Pleasure to ganger på Kafé Hærverk det siste (litt utvida) året må være følgende: Jeg tror at de egentlig spiller konsert for seg selv, for de synes det er så utrolig kult å stå på ei scene og spille diggbar musikk og danse der oppe, og så får vi heldige publikummere lov til å være med på festen.


PoP – alternativfavoritter med stayerevne

(05.06.23) Jazzkompisen og jeg ville på Peter Gabriel i Bergen etter de to første singlene. “Vi skal ikke heller dra på Palace of Pleasure på Kafé Hærverk?” I takt med singelutgivelsene hadde begges interesse dalt litt. “Jeg har hørt at de er bra!” Jeg synes selvfølgelig at det er et fantastisk godt forslag siden mitt forhold til PoP begynte på midten av 90-tallet da jeg jobbet sammen med Jørund og det var alltid moro å dra på konsert med dem.


Palace of Pleasure: Lifelong Fury

(27.01.09) 90-tallet er over. Lenge leve 90-tallet?


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


Palace of Pleasure hjemme igjen!

(09.12.00) (Oslo/PULS): Palace of Pleasure (POP) - som i en årrekke har spilt bevissthetsutvidende kontemporær popmusikk - er medisin en fuktig torsdagskveld i desember. Ikke nok med at de antakelig har musikkverdenens mest fornøyelige og velskrevne nyhetsbrev, disse "harmoniske budbringere" entret torsdag kveld So What! for nok en gang å underholde alle som hadde vett til å avlegge klubben et besøk.


Norsk Kulturråd har fordelt nesten 2 millioner

(22.02.00) Krøyt, Madrugada, Beezewax, Sister Sonny, Bønkers, Dipsomaniacs, Seven, Tolv Volt, Gluecifer, Palace Of Pleasure… Noen setter kursen utaskjærs, andre holder seg i Kongeriket. Felles for disse – og ganske så mange andre band – er at de har fått turné-støtte fra Norsk Kulturråd.


Se opp for Ea Othilde!

(15.04.26) Ea Othilde slipper ny EP i juni, med første singel ute i morgen, torsdag 16. april. Låta heter «Florence», og ble faktisk til i Firenze sommeren 2025. Dette gir oss anledning til å gjøre opp for dårlig samvittighet.


Kjeder han seg, Morrissey?

(13.04.26) Morrissey er sliten. Som om han har satt seg fore å sette musikk til Lars Saabye Christensen – «gutta sover nå, med lyset på».


Høyenergiske dEUS

(13.04.26) Kvintetten dEUS bød på Rå kraft, fragmenterte arrangement og leken eksperimentering over hes vokal og inntagende melodier i Oslo lørdag kveld da de serverte klassiske " Worst Case Scenario" og " In A Bar, Under The Sea" til et halvfullt Rockefeller. Høyenergisk og håndverksmessig vekket de begeistring og gode minner.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.


Bildespesial: Big Thief på Sentrum Scene

(09.04.26) Big Thief gjør to utsolgte konserter i Oslo denne våren. Vi var til stede med fotograf i går.


En gnistrende kveld med Martin Barre Band

(08.04.26) Endringer fra studioinnspillingene gjorde hele konserten til en frisk og spennende opplevelse, selv for oss som har vært på en del Jethro Tull-konserter gjennom årene. Til og med den kjente soloen på «Aqualung» var radikalt endret. Og for en energi, for et gnistrende spill!