Palace Of Pleasure: Popaganda

Det er ikke fritt for at forventningen står i taktet når Palace Of Plesaure slipper sin andre langspillplate. Når forventningen langt på vei innfrir, er det derfor bare å ta på seg danseskoene.


Ingen skal komme her å si at Palace Of Pleasure (POP) ikke har sin egen stil. Selv om de lar seg inspirere av det meste som finnes i en moderne platesamling, er de alltid tro mot sitt eget konsept, og holder en stø kurs skiva igjennom.

Sammenlignet med den suverene førsteskiva ”Emperor Norton” (1997), har POP
med ”Popaganda” tatt et steg i retning av house og lett disco. Med en basis av dub og funk, blandet med et alltid like lekent lydbilde av samples og grooves, viser POP at det ikke er tilfeldig at bandet allerede har mottatt en Spellemannpris. Her vet man hvor man vil - men har ikke noe overdrevet hastverk med å komme dit.

Kombinasjonen av låter er også bra. Fra den lette popsvisken «Love -Hate 10-0», til den mer groovy og tyngre «Batboy» er det akkurat et så langt sprang som det bør være på ei skive av landets kanskje fremste, moderne popband. Når man i tillegg har låter som «The Tao Of Telemark» (med sitt sinnssyke sample fra filmen «Halveis Til Haugesund») er det mye å kose seg med i høstmørket.

At jeg av rent personlige grunner hopper over de letteste låtene, riktignok på femte gjennomhøringa, skyles ikke det annet enn at jeg er hypp på å høre den døds feite «Summer Sound» atter en gang.
Jon Ilseng.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Palace of Pleasure innfridde på Hærverk

(17.06.24) Konklusjonen etter å ha sett Palace of Pleasure to ganger på Kafé Hærverk det siste (litt utvida) året må være følgende: Jeg tror at de egentlig spiller konsert for seg selv, for de synes det er så utrolig kult å stå på ei scene og spille diggbar musikk og danse der oppe, og så får vi heldige publikummere lov til å være med på festen.


PoP – alternativfavoritter med stayerevne

(05.06.23) Jazzkompisen og jeg ville på Peter Gabriel i Bergen etter de to første singlene. “Vi skal ikke heller dra på Palace of Pleasure på Kafé Hærverk?” I takt med singelutgivelsene hadde begges interesse dalt litt. “Jeg har hørt at de er bra!” Jeg synes selvfølgelig at det er et fantastisk godt forslag siden mitt forhold til PoP begynte på midten av 90-tallet da jeg jobbet sammen med Jørund og det var alltid moro å dra på konsert med dem.


Palace of Pleasure: Lifelong Fury

(27.01.09) 90-tallet er over. Lenge leve 90-tallet?


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


Palace of Pleasure hjemme igjen!

(09.12.00) (Oslo/PULS): Palace of Pleasure (POP) - som i en årrekke har spilt bevissthetsutvidende kontemporær popmusikk - er medisin en fuktig torsdagskveld i desember. Ikke nok med at de antakelig har musikkverdenens mest fornøyelige og velskrevne nyhetsbrev, disse "harmoniske budbringere" entret torsdag kveld So What! for nok en gang å underholde alle som hadde vett til å avlegge klubben et besøk.


Norsk Kulturråd har fordelt nesten 2 millioner

(22.02.00) Krøyt, Madrugada, Beezewax, Sister Sonny, Bønkers, Dipsomaniacs, Seven, Tolv Volt, Gluecifer, Palace Of Pleasure… Noen setter kursen utaskjærs, andre holder seg i Kongeriket. Felles for disse – og ganske så mange andre band – er at de har fått turné-støtte fra Norsk Kulturråd.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.