Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Palace of Pleasure innfridde på Hærverk

Konklusjonen etter å ha sett Palace of Pleasure to ganger på Kafé Hærverk det siste (litt utvida) året må være følgende: Jeg tror at de egentlig spiller konsert for seg selv, for de synes det er så utrolig kult å stå på ei scene og spille diggbar musikk og danse der oppe, og så får vi heldige publikummere lov til å være med på festen.


Palace of Pleasure / Kafé Hærverk / 08.06.24


Ett år og seks dager er gått siden sist jeg så dem. Denne kvelden skulle den nye singelen «Discordian Popes» feires. Forventningene til konserten var skyhøye. Vi hørte på «Discordian Popes» i bilen på vei inn. Dette var trege saker. Som i skikkelig seigt, ambient, nedskalert, nesten litt – tør jeg si det – minimalistisk? Reger på brygga. Bokser med iskald leskedrikk som dupper i havet. Skyfri himmel over blikkstille hav, og selv måkene holder kjeft for en gangs skyld.

Vi traff Sigmund i bakgården på Hærverk. «Ja, den er det sakteste vi noensinne har laget, vi bare skrudde ned og skrudde ned og skrudde ned - og det funka! Den ble bare kulere for hver gang vi dro ned hastigheten!» (absolutt ikke ordrett, altså). Fiske etter krabber på ei gammel steinbrygge. Sitte og se solnedgangen som egentlig bare går rett over i soloppgang. Sløyt og herlig.

Så får det heller være at lørdagen var regntung og trist - og få ting er så grå som et overskya sommer-Oslo. Hærverk er utsolgt, og det er kjente fjes overalt. «Jeg fikk ikke med meg konserten sist og det er et par tiår siden sist, men nå bare måtte jeg!» Gammel kjærlighet ruster ikke, og PoP-fænsen vet hva de får.

Konserten ble raskt utsolgt da den ble annonsert. Kapasiteten skvist med et par plasser til. Hærverk er egentlig et perfekt konsertlokale, siden scena er på langsiden og de fleste får plass nesten rett foran scena. Palace of Pleasure er på mange måter et multimediaband, alt fra den glorete, blinkende ringen til Sigmund (den står på ønskelista mi) til alle «instrumentene» til Stian Torstenson.

Dessuten spiller de sabla bra musikk. Vi fikk et utvalg fra bandets lange karriere, og det låter så bra at de egentlig burde spilt i mange timer. Publikum koste seg like mye som gutta på scenen. Skravlingen som tidvis er grusomt irriterende på andre konserter var tilnærmet fraværende. Her skulle det danses og nytes.

Og jammen har ikke Hærverk begynt med kameravennlige lys! Da får man huske det til neste gang. Denne gangen ble det bare mobilbilder. Dog var jeg altfor opptatt med å kose meg og danse til å ta for mange bilder, av og til er det veldig greit å bare være på konsert og ikke være «fotograf».

For Palace of Pleasure skuffet ikke denne gangen heller. Jeg tør ikke uttale meg om denne eller forrige konsert var best, så konkluderer heller med at PoP er et himla bra liveband, og jeg gleder meg til neste konsert! Kafé Hærverk sånn omtrent 14. juni 2025? Jeg er ledig da! Og kanskje mer ny musikk før den tid? Det gledes!


Del på Facebook | Del på Bluesky

PoP – alternativfavoritter med stayerevne

(05.06.23) Jazzkompisen og jeg ville på Peter Gabriel i Bergen etter de to første singlene. “Vi skal ikke heller dra på Palace of Pleasure på Kafé Hærverk?” I takt med singelutgivelsene hadde begges interesse dalt litt. “Jeg har hørt at de er bra!” Jeg synes selvfølgelig at det er et fantastisk godt forslag siden mitt forhold til PoP begynte på midten av 90-tallet da jeg jobbet sammen med Jørund og det var alltid moro å dra på konsert med dem.


Palace of Pleasure: Lifelong Fury

(27.01.09) 90-tallet er over. Lenge leve 90-tallet?


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


Palace of Pleasure hjemme igjen!

(09.12.00) (Oslo/PULS): Palace of Pleasure (POP) - som i en årrekke har spilt bevissthetsutvidende kontemporær popmusikk - er medisin en fuktig torsdagskveld i desember. Ikke nok med at de antakelig har musikkverdenens mest fornøyelige og velskrevne nyhetsbrev, disse "harmoniske budbringere" entret torsdag kveld So What! for nok en gang å underholde alle som hadde vett til å avlegge klubben et besøk.


Norsk Kulturråd har fordelt nesten 2 millioner

(22.02.00) Krøyt, Madrugada, Beezewax, Sister Sonny, Bønkers, Dipsomaniacs, Seven, Tolv Volt, Gluecifer, Palace Of Pleasure… Noen setter kursen utaskjærs, andre holder seg i Kongeriket. Felles for disse – og ganske så mange andre band – er at de har fått turné-støtte fra Norsk Kulturråd.


Palace Of Pleasure: Popaganda

(07.10.99) Det er ikke fritt for at forventningen står i taktet når Palace Of Plesaure slipper sin andre langspillplate. Når forventningen langt på vei innfrir, er det derfor bare å ta på seg danseskoene.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.