Palace of Pleasure hjemme igjen!
(Oslo/PULS): Palace of Pleasure (POP) - som i en årrekke har spilt bevissthetsutvidende kontemporær popmusikk - er medisin en fuktig torsdagskveld i desember. Ikke nok med at de antakelig har musikkverdenens mest fornøyelige og velskrevne nyhetsbrev, disse "harmoniske budbringere" entret torsdag kveld So What! for nok en gang å underholde alle som hadde vett til å avlegge klubben et besøk.
Palace of Pleasure, Xploding Plastix / /
De poetiske og uhøytidlige svevende betraktninger og sammenligninger som
forekommer i de sjeldne nyhetsbrevene fra POP, ville gjort enhver skribent
forutinntatt hvis han leste de før han hørte musikken. For min del kom
nyhetsbrevene etter musikken, jeg påberoper meg derfor en total objektivitet i den videre vurdering av POP på plate og scene.
Det som gjør POP til et så elegant band, er det utmerkede blandingsproduktet. Techno, ska, pop, dub og reggae glir over i hverandre, det andre erstatter det første, men mest av alt settes det sammen og framføres på en måte så variert og iørefallende at det blir en fornøyelse.
Før POP slapp til, var det imidlertid Xploding Plastix som hadde fått som oppgave å pirre publikum. På tross av et litt slapt publikum, gjorde de en
meget bra jobb. Smekre rytmer parret med en dyp kontrabass låt alt i alt meget bra. Assosiasjonene til Lamb kom av seg selv, men lydbildet var dypere og
tidevis med et heftigere innslag av jungle. Et kort sett til tross: Meget bra saker, dette er definitivt noen vi vil høre mer av.
Så var tiden kommet for POP. På tross av visse lydproblemer, gjorde bandet - som med ærbødighet foretrekker å omtale sine tilhørere som konsumenter eller kunder - en bra figur. Noen høydepunkter fra tidligere plater ble spilt
innimellom låter fra neste plate, Betty Ford, Here We Come.
Smakebiten fra det nye albumet var tiltalende med et mer markant innslag av dub, men det var likevel umiskjennelig POP. At det var gamle slagere som fenget publikum best var det likevel ingen tvil om. Kveldens konsert var ikke av de lengste, men med en glimrende versjon av "Gdansk" til slutt, ble heller ikke denne kvelden med POP noen skuffelse.
At de stort sett består av telemarkinger, gjør de ikke til noe annet enn et
solid Osloband. Atspredt turnévirksomhet forskjellige steder i Europa til tross, det er i Oslo de til stadighet spiller og kveldens konsert ble som så mange andre: Veldig bra! Snipp, snapp snuten, hør på POP minst en gang i uken!
Del på Facebook | Del på Bluesky
PoP – alternativfavoritter med stayerevne
(05.06.23) Jazzkompisen og jeg ville på Peter Gabriel i Bergen etter de to første singlene. “Vi skal ikke heller dra på Palace of Pleasure på Kafé Hærverk?” I takt med singelutgivelsene hadde begges interesse dalt litt. “Jeg har hørt at de er bra!” Jeg synes selvfølgelig at det er et fantastisk godt forslag siden mitt forhold til PoP begynte på midten av 90-tallet da jeg jobbet sammen med Jørund og det var alltid moro å dra på konsert med dem.