Tom McRae i storform

(Bergen/PULS): I et nesten fullsatt konsertlokale innledet Tom McRae høsten i Bergen på en fin måte. Ole Bull Scene er med sin ærverdige utsmykning og gode akustikk som skapt for hans lavmælte melankoli. Stemningen var i taket mellom hver eneste låt, men så fort en ny låt var i gang kunne man nærmest høre en knappenål falle. Artisten Tom McRae har nemlig en karisma og en autoritet som få kan matche.


Tom McRae / /


Backingbandet har i de siste årene bestått av Oliver ("Oli") Kraus på cello og Olli Cunningham på tangenter. Disse to akkompagnerer låtene slik at de får det livet de fortjenerm, og utfyller McRae og hans gitar til det fulle. Ingen av låtene denne kvelden var i nærheten av å bli kjedelige mye takket være deres instrumentelle krydder.

Konserten begynte rolig med noen låter fra hans siste skiver ”All Maps Welcome” og ”King Of Cards”. Disse satte tidlig standarden, og stemningen steg flere hakk for hver eneste låt som ble spilt. ”For The Restless” og ”My Vampire Heart" var to gullkorn blant særdeles mange denne kvelden.

Det er likevel låtene fra det selvtitulerte debutalbumet som innehar det største publikumet, og som også får størst plass på setlisten. Låtene ”Bloodless” og ”End Of The World News (dose me up)” med det velkjente allsangpartiet “dose me up, once is not enough…” fikk jenter (og noen forferdelig, dog sjarmerende, sure guttestemmer) til å synge av full hals.

Med ”The Boy With The Bubblegun” satte McRae et verdig punktum for kvelden og publikum hadde fått det de kom for og litt til. Bandet hyllet nemlig seriegullet til Brann ved å ikle seg matchende supporterskjerf i rødt og hvitt under de siste låtene, og sånt blir det ekstra stemning av i Bergen om dagen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tom McRae: The Alphabet Of Hurricanes

(23.02.10) Vi tok i mot Tom McRae med åpne armer på begynnelsen av tiåret. Etter bunnoteringen med "King of Cards" i 2007 er det imidlertid grunn til å være litt mer skeptisk foran 40-åringens femte album.


Selvironisk sørgemesse fra McRae

(03.11.03) (Oslo/PULS): "This is one of the rarest songs I've written. It's not about killing people", sa Tom McRae, og sang "Border Song" fra veldedighetsplata "War Child:Hope".


Fengslende Tom McRae

(18.03.03) Endelig klarte Rockefeller-publikumet å holde munn. Og det skulle en helt utrolig konsert til for å klare det. I 90 minutter hadde Tom McRae hele Rockefeller i sin hule hånd, i den beste konserten undertegnede har opplevd på veldig lenge.


Stings herlige revansj!

(11.06.01) (Oslo/PULS): Hvilken avslutning Norwegian Wood-festivalen kunne by på! Har "Roxanne" noen gang blitt framført bedre? Vårt repoerterteam så lyset - da mørket senka seg over Frognerbadet. Men vi får ta det i rekkefølge.


Rockscena klar på Norwegian Wood

(22.05.01) Fagjuryen for rockscena på Norwegian Wood-festivalen har plukka ut sju band fra nesten 400 demoer som har blitt sendt inn til festivalen. De sju banda er American Suitcase, Fountainheads, Gus Panser, Woo, The Substitutes, Jamesband og Toadstool. Disse spiller som vanlig i pausene mellom de store banda på hovedscenen.


Tom McRae: Overbeviste

(27.04.01) (Oslo/Puls): Etter å ha debutert med et selvtitulert album som allerede nevnes blant årets beste, var det duket for å få oppleve prestesønnen fra London live. Og foran et meget entusiastisk publikum overbeviste han stort med en intensitet og inderlighet som gav frysninger langt nedover ryggen.


Tom McRae: Tom McRae

(06.03.01) Hvis noen måtte lure på hvorfor akustisk musikk seiler på en populær bølge for tiden, så er det bare å lytte på debutskiva til Tom McRae og dere vil skjønne hvorfor. I en tid hvor man har relanseringer av gamle album signert Nick Drake og hvor slagordet "Quiet Is The New Loud" er betegnende, dukker det altså opp en totalt ukjent fyr som man skulle tro hadde oppfunnet denne sjangeren.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.