Tom McRae: The Alphabet Of Hurricanes

Vi tok i mot Tom McRae med åpne armer på begynnelsen av tiåret. Etter bunnoteringen med "King of Cards" i 2007 er det imidlertid grunn til å være litt mer skeptisk foran 40-åringens femte album.


Heldigvis er Tom McRaes femte album en solid opptur fra King Of Cards. Og det er rett og slett fordi McRae tør så mye mer med sin femte plate.

Det lekes med hylende klarinetter, banjo og visper til den hissige valsen i "Won't Lie" til han tar det mer ned i den pianopregede og flotte "Summer Of John Wayne" i øyeblikket etter.

Han byr på mye, ikke minst i de forskjellige musikalske uttrykkene ytterpunktene i The Alphabet Of Hurricanes har å by på. For det varieres mer enn før, noe Tom McRae tjener på.

Og ytterpunktene er nevnte "Won't Lie" og den pulserende og drivende "Told My Troubles To The River" som ikke kan sammenlignes med noe av det Tom McRae har vært bort i før.

Han nærmer seg Peter Gabriel og world music i "Please", som er et av albumets beste spor med mektig produksjon, detaljer og fete rytmer. Videre er "Me & Stetson" nok en låt ute på siden av det man kunne vente seg, og som fungerer.

Tom McRae endte ut i et mer poppreget James Blunt-aktig album med King Of Cards for et par år siden, og i 2010 er det snu-operasjonen som redder 40-åringen.

Med andre ord de låtene som ikke havner i mainstream-fella. Ytterpunktene på The Alphabet Of Hurricanes bærer albumet. Et album som ikke er et steg tilbake til formen, men et steg videre til en ny formkurve.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tom McRae i storform

(31.10.07) (Bergen/PULS): I et nesten fullsatt konsertlokale innledet Tom McRae høsten i Bergen på en fin måte. Ole Bull Scene er med sin ærverdige utsmykning og gode akustikk som skapt for hans lavmælte melankoli. Stemningen var i taket mellom hver eneste låt, men så fort en ny låt var i gang kunne man nærmest høre en knappenål falle. Artisten Tom McRae har nemlig en karisma og en autoritet som få kan matche.


Selvironisk sørgemesse fra McRae

(03.11.03) (Oslo/PULS): "This is one of the rarest songs I've written. It's not about killing people", sa Tom McRae, og sang "Border Song" fra veldedighetsplata "War Child:Hope".


Fengslende Tom McRae

(18.03.03) Endelig klarte Rockefeller-publikumet å holde munn. Og det skulle en helt utrolig konsert til for å klare det. I 90 minutter hadde Tom McRae hele Rockefeller i sin hule hånd, i den beste konserten undertegnede har opplevd på veldig lenge.


Stings herlige revansj!

(11.06.01) (Oslo/PULS): Hvilken avslutning Norwegian Wood-festivalen kunne by på! Har "Roxanne" noen gang blitt framført bedre? Vårt repoerterteam så lyset - da mørket senka seg over Frognerbadet. Men vi får ta det i rekkefølge.


Rockscena klar på Norwegian Wood

(22.05.01) Fagjuryen for rockscena på Norwegian Wood-festivalen har plukka ut sju band fra nesten 400 demoer som har blitt sendt inn til festivalen. De sju banda er American Suitcase, Fountainheads, Gus Panser, Woo, The Substitutes, Jamesband og Toadstool. Disse spiller som vanlig i pausene mellom de store banda på hovedscenen.


Tom McRae: Overbeviste

(27.04.01) (Oslo/Puls): Etter å ha debutert med et selvtitulert album som allerede nevnes blant årets beste, var det duket for å få oppleve prestesønnen fra London live. Og foran et meget entusiastisk publikum overbeviste han stort med en intensitet og inderlighet som gav frysninger langt nedover ryggen.


Tom McRae: Tom McRae

(06.03.01) Hvis noen måtte lure på hvorfor akustisk musikk seiler på en populær bølge for tiden, så er det bare å lytte på debutskiva til Tom McRae og dere vil skjønne hvorfor. I en tid hvor man har relanseringer av gamle album signert Nick Drake og hvor slagordet "Quiet Is The New Loud" er betegnende, dukker det altså opp en totalt ukjent fyr som man skulle tro hadde oppfunnet denne sjangeren.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.