Tom McRae: Overbeviste

(Oslo/Puls): Etter å ha debutert med et selvtitulert album som allerede nevnes blant årets beste, var det duket for å få oppleve prestesønnen fra London live. Og foran et meget entusiastisk publikum overbeviste han stort med en intensitet og inderlighet som gav frysninger langt nedover ryggen.


Tom McRae / /


Responsen fra publikum var umiddelbar da han kom på scenen halv elleve. Det var tydelig at det var mange i salen som hadde gått å ventet på å få oppleve dette, og interessen var deretter. Det er en klisje, men det er sjeldent å oppleve at så mange mennesker nærmest holdt pusten da han som første låt kjørte i gang ”Bloodless”.

Folk var kommet for å lytte, ikke for å verken prate eller kommentere. Den eneste som hadde lov til å bryte stillheten var McRae himself og bandet hans, mens de stakkarene i salen som gjorde forsøk på dette, effektivt ble hysjet ned.

Bandet bestod for øvrig av en chellist, en på trommer og en keyboardist, som alle bidro til at dette ble en prisverdig kveld.

Etter å ha åpnet med en av de beste låtene fra skiva, hvor McRaes stemme lå å vibrerte helt opp i mot bristepunktet, var det ingen vei tilbake. Med nerve og intensitet fortsatte han like godt med de mest kjente låtene, og allerede etter fem låter, hadde vi fått både singelen ”End Of The World News (Dose Me Up)”, “You Cut Her Hair” og “The Boy With The Bubblegun”.

Og han fikk betalt i form av trampeklapp med hendene fra et entusiastisk, engasjert og fornøyd publikum. Til sin store overraskelse kunne det virke som. Men dealen var jo grei; McRae gav publikum det de ville ha, og publikum gav tilbake.

Etter å ha åpnet med de mest kjente låtene skulle man kanskje tro at konserten og stemningen ville dabbe av etter hvert. Det gjorde den ikke, både takket være en artist og et band som fremfor alt er bunnsolide live, og ikke minst på grunn av låtene som ligger i bunn.

I forhold til slik låtene presenteres på plata, var konserten tilnærmet unplugged i egenskap av at arrangementet av låtene var enklere og de ulike instrumentene kom tydeligere frem. Ikke minst chelloen som virkningsfullt fikk frem det som måtte være av nerve i låtene. Ved siden av McRaes stemme som er akkurat like, om ikke enda mer, intens og lengtende live.

Vi fikk også servert et par nye låter i ”Election Day” og ”Streetlight”. Sistnevnte på andre ekstranummer. I tråd med alt annet han har gjort kommer tekstene og uttrykket også på disse to, rett fra hjertet. Verken sterke følelser eller meninger blir forsøkt pakket inn for å gjøre uttrykket mildere. Tvert imot.

Verselinjer av typen; - She’s a streetlight… She’s a radio in the dark… She’s the name on my heart-, sier sitt om McRaes lengtende forhold til kjærlighet. Eller som han sier om sin rival i ”You Cut Her Hair”; - but I will find you still, move in for the kill… you cut her hair-.

Etter to ekstranummer og bortimot halvannen time hadde Tom McRae gitt oss alt han hadde å gi, både av seg selv og av sin musikk. Det vil si 14 låter og en vakker og gripende konsert, som vi alle kunne ta med oss ut i natten.

Hva passet vel bedre da enn at han avsluttet det hele alene med ”I Ain’t Scared Of Lightning” hvor han synger - I was born in a summer storm, I live there still..-. I tekstene er han ensom og alene. Heldigvis får man si, det er det som gjør at han lager så nydelig musikk. Hvor han har fått stemmen i fra, vet ikke jeg… muligens er den sponsored by God.

Setliste: Bloodless/End Of The World News (Dose Me Up)/You Cut Her Hair/The Boy With The Bubblegun/A & B Song/One More Mile/Election Day (ny)/Sao PauloRain/Draw Down The Stars/Hidden Camera Show/Ekstra 1: 2nd Law/Language Of Fools/Ekstra 2: Streetlight (ny)/I Ain’t Scared Of Lightning


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tom McRae: The Alphabet Of Hurricanes

(23.02.10) Vi tok i mot Tom McRae med åpne armer på begynnelsen av tiåret. Etter bunnoteringen med "King of Cards" i 2007 er det imidlertid grunn til å være litt mer skeptisk foran 40-åringens femte album.


Tom McRae i storform

(31.10.07) (Bergen/PULS): I et nesten fullsatt konsertlokale innledet Tom McRae høsten i Bergen på en fin måte. Ole Bull Scene er med sin ærverdige utsmykning og gode akustikk som skapt for hans lavmælte melankoli. Stemningen var i taket mellom hver eneste låt, men så fort en ny låt var i gang kunne man nærmest høre en knappenål falle. Artisten Tom McRae har nemlig en karisma og en autoritet som få kan matche.


Selvironisk sørgemesse fra McRae

(03.11.03) (Oslo/PULS): "This is one of the rarest songs I've written. It's not about killing people", sa Tom McRae, og sang "Border Song" fra veldedighetsplata "War Child:Hope".


Fengslende Tom McRae

(18.03.03) Endelig klarte Rockefeller-publikumet å holde munn. Og det skulle en helt utrolig konsert til for å klare det. I 90 minutter hadde Tom McRae hele Rockefeller i sin hule hånd, i den beste konserten undertegnede har opplevd på veldig lenge.


Stings herlige revansj!

(11.06.01) (Oslo/PULS): Hvilken avslutning Norwegian Wood-festivalen kunne by på! Har "Roxanne" noen gang blitt framført bedre? Vårt repoerterteam så lyset - da mørket senka seg over Frognerbadet. Men vi får ta det i rekkefølge.


Rockscena klar på Norwegian Wood

(22.05.01) Fagjuryen for rockscena på Norwegian Wood-festivalen har plukka ut sju band fra nesten 400 demoer som har blitt sendt inn til festivalen. De sju banda er American Suitcase, Fountainheads, Gus Panser, Woo, The Substitutes, Jamesband og Toadstool. Disse spiller som vanlig i pausene mellom de store banda på hovedscenen.


Tom McRae: Tom McRae

(06.03.01) Hvis noen måtte lure på hvorfor akustisk musikk seiler på en populær bølge for tiden, så er det bare å lytte på debutskiva til Tom McRae og dere vil skjønne hvorfor. I en tid hvor man har relanseringer av gamle album signert Nick Drake og hvor slagordet "Quiet Is The New Loud" er betegnende, dukker det altså opp en totalt ukjent fyr som man skulle tro hadde oppfunnet denne sjangeren.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.