Iced Earth: Lovende Oslo-debut

(Oslo/PULS): De gjorde det ikke enkelt for seg selv da Iced Earth skulle ha sin første konsert i Norge noensinne og valgte en litt sur mandag å gjøre det på. Med strålende oppvarming av Annihilator ble det likevel en spenstig start på uken for de fremmøtte.


Iced Earth + Annihilator / /


Annihilator

Jeff Waters og hans legendariske prosjekt Annihilator har holdt det gående i over 20 år men de har relativt få besøk i Oslo og Norge bak seg. 2007 er imidlertid et unntak av de sjeldne, da Annihilator har vært her to ganger, først med Trivium og nå med Iced Earth.


JEFF WATERS: Verken beinbrudd eller forkjølelse setter en stopper for en av verdens beste metalgitarister. Foto: Odd Inge Rand.

12 album er det blitt på den evigunge gitarshrederen, og årets Metal er et strålende bidrag til genren. Med seg har han for tiden ungfolen Dave Padden som håndterer vokal på en mer enn godkjent måte i tillegg til at han deler gitaroppgavene sammen med sjefen høyst tilfredsstillende.

Settet åpnet med "King Of The Kill" og der Jeff Waters i mai slet med en brukket ankel var det knallhard forkjølelse denne gangen. Gitarguden leverte likevel varene med renter. "Operation Annihilation" og "Clown Parade" satt bra fra siste platen, mens gamle travere som "Never Neverland" og "Set The World On Fire" var godt mottatt av det litt glisne publikumet.

Fra forrige gang var "Refresh The Demon" og "Fun Palace" byttet ut med de litt større klassikerne "W.T.Y.D." og "Phantasmagoria" for 15 år tilbake. Og da Jeff Waters hilste farvel med å si "See you next year!" får vi håpe han kommer som headliner med bagasjen full av gamle godbiter.

Iced Earth

Mange nordmenn har nok fått med seg Iced Earth på festivalene rundt om i Europa og senest på årets Sweden Rock, men i Norge har de aldri vært til tross for at bandet debuterte allerede i 1991.

Bandet har nettopp kommet med sin andre plate med vokalist Tim "Ripper" Owens som mange husker fra Judas Priest. Framing Armageddon heter verket, og bandet kastet seg rett ut i albumets "Overture" og inn i "Something Wicked Part 1". Så ble det også tid til "Invasion", "Motivation Of Man" og "Setian Massacre" før bandet tillot seg å dra bakover i tid med Something Wicked This Way Comes' "Burning Times".


JON SCHAFFER: Bandsjefen sang selv på "Stormrider". Foto: Odd Inge Rand.

Tim Owens fikser det gamle materialet bra, og har fortsatt sin karriere på tilfredsstillende vis etter at Rob Halford returnerte til Judas Priest i 2004. Han er passe arrogant og autoritær på scenen, og tålererte dårlig at en halvliter var på avveie mot scenen midtveis i konserten.

"Stormrider" tok bandsjef og gitarist Jon Schaffer hovedvokalen, og meldte samtidig sin takknemlighet for at bandet endelig sto på en norsk scene. Videre plukket amerikanerne klokt fra sin etterhvert rikholdige katalog, som Horror-Shows "Dracula", The Dark Sagas "Violate" og strålende Gettysburg (1863)s "Hold At All Costs" og "High Water Mark" fra Owens' første plate The Glorious Burden som avslutning på hovedsettet.

Det ble med andre ord en fin gjennomgang av hele Iced Earths karriere for de som opplevde bandet for første gang i Norge, og selv om Rockefeller var langt fra fullt var beholdningen et kjernepublikum som kjenner bandet godt og fikk de til å føle seg velkomne. Da skulle det ikke sitte langt inne med et besøk til ved neste anledning.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Annihilator: Ingen tegn til alderdom

(26.10.10) Med sitt trettende, selvtitulerte album i bagasjen, var det et sultent Annihilator som inntok hovedstaden og John Dee – denne gang som headliner.


Saxon og Iced Earth: Heavy Metal Thunder!

(12.02.09) (Oslo/PULS): Det ble dobbel dose tungrock på Rockefeller denne uken da amerikanske Iced Earth og engelske Saxon målte krefter. Nærmere 3 timer med godmetall var resepten.


Iced Earth: The Crucible Of Man (Something Wicked Part 2)

(02.10.08) Veteranen Jon Schaffer og hans disipler i Iced Earth er igjen klare med nytt album, kun ett år etter "Framing Armageddon (Something Wicked Part 1)" Tilbake i manesjen er også vokalist Matt Barlow, og resultatet er av godt gammelt Iced Earth-merke.


Solid tungrock-program til våren

(22.12.06) Våren tegner til å bli en eneste stor opptur for tungrock-frelste i hovedstaden. Attraksjonene står nemlig i kø både for nostalgikere og fans av nyere saker av den harde sorten.


Annihilator til Sweden Rock

(21.12.06) Canadiske Annihilator med supergitarist Jeff Waters i spissen kommer til sommerens Sweden Rock Festival. Det gjør også amerikanske Point Blank og danske Pretty Maids.


Annihilator: Schizo Deluxe

(02.02.06) Annihilator begynner å få mange år på baken nå. 22 for å være nøyaktig. Lineupen har blitt endret utallige ganger, og heller ikke musikkstilen har vært stabil. Denne gangen hevder imidlertid gitarist Waters at bandet er nærmere sine musikalske røtter enn de har vært på lenge.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.