Annihilator: Ingen tegn til alderdom

Med sitt trettende, selvtitulerte album i bagasjen, var det et sultent Annihilator som inntok hovedstaden og John Dee – denne gang som headliner.


Annihilator / /


Nesten 3 år er gått siden Jeff Waters og hans thrash- kumpaner i Annihilator sist besøkte Norge. Den gang var det Iced Earth som toppet plakaten, solid varmet opp av Canadas store sønner. Faktisk har Annihilator aldri tidligere headlinet en konsert i Norge, og i så måte skulle kveldens konsert bli en aldri så liten milepæl i bandets historie.

Ikke uventet er det "Ambush" fra nyskiva som får æren av å åpne ballet. Med sitt nyeste opus låter Annihilator mer thrasha og aggressive ut enn på mange utgivelser, og det er ingen tvil om at de tre nye låtene som er funnet verdig en plass på settlista, gjør seg godt live. Ved siden av nevnte åpningslåt, vil det nok overraske mange, inkludert undertegnede, om ikke "The Trend" forblir på bandets settliste i mange år fremover.


FOTO: ODD INGE RAND.

Til tross for ny skive, en del av de fremmøtte var nok i stor grad kommet for å få med seg bandets tidligere bragder. Og de gikk nok neppe skuffet hjem. Med overvekt av låter fra bandets fire første album, ble det et etterlengtet gjensyn med flere låter som ikke har vært gjort live siden 90- tallet."Hell is a War" fra klassikeren "King of the Kill" overrasket nok mange, og hvem hadde turt å sette penger på "Bliss"?

At bandet i tillegg klarer å skvise inn et ”akustisk” alibi i form av "Set the World on Fire"s "Phoenix Rising" og "Sounds Good To Me", som for så vidt aldri tidligere har vært gjort live, understreker spennvidden, ikke bare i bandets katalog, men også i kveldens konsert. Vokalist Dave Padden får også vist seg fra en litt annen side her, og gjør en særs habil jobb som melodiøs formidler. Overraskende er det dog at gjengangerne "Never Neverland" og "Stonewall" har blitt tilsidesatt, men all ære til bandet for å tørre å ta slike modige, nesten hasardiøse, valg. Det vitner om evne til nytenkning, og er med på å løfte konserten flere hakk.


FOTO: ODD INGE RAND.

Musikalsk har det aldri skortet for Annihilator, ei heller i kveld. Opplest og vedtatt gitargud Jeff Waters herjer som vanlig på seksstrengeren, og makan til tight riffing og virtuose soli skal man lete lenge etter. Når mannen i tillegg er entusiasmen manifestert, selv etter alle disse årene, er det vanskelig å ikke la seg rive med. Vokalist og andregitarist Dave Padden har for lengst befestet sin posisjon i bandet, og leverer varene både vokalt og instrumentelt – både på nytt og gammelt materiale. Rytmeseksjonen er, ikke overraskende, byttet ut siden sist, men det låter massivt, tight og punchy fra start til slutt. Bunnsolid.

Alt i alt en forrykende headliner- debut på norsk jord for Jeff Waters og co. Ektefølt spilleglede, glimrende musikalitet, samt en settliste som forener det beste av nytt og gammelt, inkludert overraskelser, er det ikke alle som kan bidra med i dagens musikalske verden. Det kunne Annihilator i kveld.


FOTO: ODD INGE RAND.

Dette spilte AnnihilatorJohn Dee:

Ambush/ Clown Parade/ Plasma Zombies/ King of the Kill/ Betrayed/ The Box/ Hell is a War/ Ultra-Motion/ Set The World On Fire/ Welcome To Your Death/ The Trend/ The Fun Palace/ Tricks and Traps/ Phoenix Rising/ Sounds Good To Me/ Bliss/ Phantasmagoria/ 21/ Alison Hell


Del på Facebook | Del på Bluesky

Iced Earth: Lovende Oslo-debut

(24.10.07) (Oslo/PULS): De gjorde det ikke enkelt for seg selv da Iced Earth skulle ha sin første konsert i Norge noensinne og valgte en litt sur mandag å gjøre det på. Med strålende oppvarming av Annihilator ble det likevel en spenstig start på uken for de fremmøtte.


Solid tungrock-program til våren

(22.12.06) Våren tegner til å bli en eneste stor opptur for tungrock-frelste i hovedstaden. Attraksjonene står nemlig i kø både for nostalgikere og fans av nyere saker av den harde sorten.


Annihilator til Sweden Rock

(21.12.06) Canadiske Annihilator med supergitarist Jeff Waters i spissen kommer til sommerens Sweden Rock Festival. Det gjør også amerikanske Point Blank og danske Pretty Maids.


Annihilator: Schizo Deluxe

(02.02.06) Annihilator begynner å få mange år på baken nå. 22 for å være nøyaktig. Lineupen har blitt endret utallige ganger, og heller ikke musikkstilen har vært stabil. Denne gangen hevder imidlertid gitarist Waters at bandet er nærmere sine musikalske røtter enn de har vært på lenge.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.