Iced Earth: The Crucible Of Man (Something Wicked Part 2)

Veteranen Jon Schaffer og hans disipler i Iced Earth er igjen klare med nytt album, kun ett år etter "Framing Armageddon (Something Wicked Part 1)" Tilbake i manesjen er også vokalist Matt Barlow, og resultatet er av godt gammelt Iced Earth-merke.


Ironisk nok, så ville Matt Barlow slutte selv i bandet i 2001 men ble overtalt av bandleder Jon Schaffer til å fortsette. Så fikk Barlow sparken igjen i 2003. Nå må imidlertid den angivelige stridsøksen være begravd for kjemien virker å være tilbake mellom de to som har gitt oss The Dark Saga, Something Wicked This Way Comes og Horror Show.

The Crucible Of Man er altså fortsettelse i Something Wicked-sagaen som ble startet med fjorårets Framing Armageddon med eks-Judas Priest-vokalist Tim Owens bak mikrofonen (som nå tjenestegjør under Yngwie Malmsteen). Albumet er en tidløs tungrock-affære med innslag av progressive elementer og sammensatte partier.

Det sparkes godt i gang ved hjelp av Schaffers sylskarpe gitarriff i "Behold The Wicked Child" og Barlows stemme holder stand ennå, med en imponerende rekkevidde. Iced Earths låter blir også mer helhetlige tungrock-låter med det lille ekstra, og ikke et heseblesende riff- og trommemaraton som ved Symphony X og Dream Theater sine tilfeller, som har beina mer plantet i den "nye" progrock-arven etter Yes og King Crimson.

Den første låta som byr på Iced Earths velbalanserte kompleksitet er "A Gift Or A Curse" som går mellom en svevende ballade med fiffig vokalmix til mer kvass hardrock. Videre kan mektige "Harbinger Of Fate" kan virke som Queensrÿche i verset, men beveger seg nærmere Manowar i refrenget.

"I Walk Alone" og "Crucify The King" er låter der Matt Barlow bruker muskler, og viser at han fortjener å bli gjeninnsatt i Jon Schaffers regime. Høydene han går til på "Sacrificial Kingdoms" og "Come What May" er også av nesten ubegripelig art.

Bare ett år siden Framing Armageddon har Iced Earth levert nok et brilliant album i den tidløse tungrock-genren. Barlow og Schaffer truer med å turnere mindre, men vi får inderlig håpe at de tar turen til Norge også med Matt Barlow etter at de gjorde sin første konsert noensinne her til lands med Tim Owens i fjor høst. Vær velkomne!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Saxon og Iced Earth: Heavy Metal Thunder!

(12.02.09) (Oslo/PULS): Det ble dobbel dose tungrock på Rockefeller denne uken da amerikanske Iced Earth og engelske Saxon målte krefter. Nærmere 3 timer med godmetall var resepten.


Iced Earth: Lovende Oslo-debut

(24.10.07) (Oslo/PULS): De gjorde det ikke enkelt for seg selv da Iced Earth skulle ha sin første konsert i Norge noensinne og valgte en litt sur mandag å gjøre det på. Med strålende oppvarming av Annihilator ble det likevel en spenstig start på uken for de fremmøtte.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.