Gwen Stefani - Skuffet stort!
(Oslo/PULS) Amerikanerne sier av og til om stjernene sine at That girl is bad, meaning good. Vel, i Gwen Stefanis tilfelle så kan man trygt si at hun har forandret det ordtaket for alltid til: That girl is bad, meaning bad Gjør dere klar for århundrets slakt på Puls.no
Gwen Stefani / /
Et slikt barneshow har nok ikke vært i Oslos storstue siden Disney on Ice var en tur innom i fjor. Forskjellen er jo bare at Bambi hadde sikkert mer utstråling enn hva Gwen Stefani klarte å vise på konsert nr 90, nesten 7 måneder ut i hennes verdensturnè. Damen virket uengasjert, sliten, overfladisk og arrogant. Et slags fjortis-show med mye bannord...
Gwen Stefani har rett og slett blitt en barnehagetante med meget upassende kostymer, der over 90% av publikumet er ekstatiske jenter under 14 år, som skriker til hvert eneste ord hun sier, og de er ikke mange. Hva med f.eks: I love all you norweeds! Denne kommentaren er jo nesten bedre enn når Sting skrek ut Hello Stockholm! i Spektrum for noen år siden. Eller hva med Tosn-Tækk Norway! - etter nesten hver låt. Men undertegnedes favorittkvotat må jo selvsagt være: This next song is about Well Whatever.
 GWEN STEFANI: "I love all you norweeds!" |
På toppen av det hele så mestrerte damen å synge ubehagelig surt den første halvtimen, spesielt på åpningslåten The Sweet Escape. Hver setning startet forsåvidt bra, men så endte de i ekstreme sure toner. Det største problemet uansett er jo at hun prøver seg på en Madonna hele tiden og skal liksom danse sammen med 4 breakere og 4 hiphoppere. Det er her alle over 20 år får spasmer Damen kan ikke bevege seg til musikk! Hun ser så utrolig ubekvem ut i de høye hælene at man får lyst til å gi henne en stol å skrike Sitt ned!. Det er nesten som å se Jostein Flo drible fotballen rundt en energisk brasilianer. Alt foregår i slow motion, men den eneste forskjellen er vel at sistnevnte klarer å få ballen i mål.
 For en utstråling... |
Den ubeskrivelig ensformige Rich Girl prøver å få folk på beina, men lykkes ikke i det. Når hun først står og synger, så mister hun all kontakt med publikum, og det er ikke før når sangen er ferdig folk våkner opp, av den enkle grunn at hun skriker Oslo! (Små jenter er enkle å tilfredstille.) Det gjør det ikke noe enklere når det over gjennomsnittet gode bandet er gjømt bort på en bakscene, slik at man får en ekstra bekreftelse på at man ikke er på en konsert. Hvor i all verden er regien i alt dette?
Det skal jo egentlig ikke stå på låtene heller, fordi Hollaback Girl er jo kanskje en av de sprekeste låtene som er skrevet dette tiåret, av Pharrell Williams altså. Danserne tar nok en gang over scenen og imponerer med avansert hiphop-dansing, bandet går inn i en særdeles funky groove, mens Gwen bare går frem og tilbake hele tiden, akkurat som om hun skulle være på soundcheck, og må dobbeltsjekke om alle monitorene er i orden eller noe.
Og så måtte hun spille Wind it up da, med jodling og hele pakka I rest my case
 Med selvdesignet kostymer... |
Noe måtte virkelig gjøres for å redde denne konserten fra fullstendig katastrofe, og det så ut som hun merket det selv, fordi 3-4 låter før slutten så begynte hun å komme i bedre humør, og klatret rundt omkring i Spektrum til stor ekstase, mens hun sang på Cool. Hun visste oss effektive hopp, energiske blikk og glimt i øyet, men det var ikke noe musikalsk inn i bildet. Dette er noe Robbie Williams kunne finne på, men til og med han ville ha lagt litt allsang inn i et slikt stunt, og for all del, gjøre det på en uptempo-låt, ikke en ballade Gwen Stefani feiler igjen
Når man trodde at alt håp var ute, så kom det faktisk et lite lyspunkt helt på slutten. Encoren var i gang, og endelig fikk musikerne lov til å stå på scenen de også. Det begynte faktisk å ligne på en konsert, men den varte dessverre bare i 2 låter, og så var det slutt. Så egentlig, når man tenker på det, så kunne hun droppe hele konserten, og heller fremføre de siste 2 låtene ("The real thing" og "What you waiting for?") på Anne Grosvold i stedet. Det hadde vært helt greit for meg.
Man skulle kanskje tro at undertegnede hadde hatt en dårlig dag før han ankom Spektrum, siden denne anmeldelsen er (mildt sagt) ganske negativ, men så er ikke tilfelle, snarere tvert imot faktisk. En artist som har vært frontvokalist i No Doubt gleder man seg til å se, fordi det er utrolig hva det bandet har fått til de siste 20 årene. Man får bare håpe at neste gang hun ankommer Oslo, så er det sammen med de gode gamle gutta. Hvis ikke, så trenger hun ikke å komme i det hele tatt.
Del på Facebook | Del på Bluesky