Gwen Stefani: Love Angel Music Baby

Mye av skrytet Gwen Stefani har mottatt for sin solodebut, er berettiget. "Love Angel Music Baby" er en gjennomført lekker plate, men den scorer mer på stil og eleganse enn på det musikalske.


Stilmessig snakker vi elektropop, en liten dæsj rock, litt r`n b og litt hip hop. Heldigvis med mest fokus på de to førstnevnte stilarter.

Melodisk sett er ikke dette veldig revolusjonerende, men måten det presenteres på er altså det som gjør plata. Et stjernelag av produsenter skal nok ha like mye av æren for sluttresultatet som frøken Stefani selv. Celebre folk som Nellee Hooper, Dr. Dre, The Neptunes, Dallas Austin og Andrè 3000 fra OutKast har alle deltatt på skiva, og gitt den en spissfindig touch of class som løfter albumet fra bra til kult.

Det er langt ifra en perfekt plate, men bortimot halvparten av de tolv låtene er av den sorten som fester seg umiddelbart. Førstesingelen "What You Waiting For?" er selvsagt blant dem. Det samme gjelder frenetiske "Bubble Pop Electric" og fengende "Rich Girl", "Hollaback Girl", "Harajuku Girls" og "Danger Zone". De resterende låtene er ikke dårlige de heller, bare så det er sagt, men kvaliteten er variabel. R`n b-balladen "Luxurious" for eksempel, er grusom.

"Love Angel Music Baby" beviser at Gwen Stefani blir et navn å regne med i mange år framover, men at hun skal bli en trendsetter på linje med Madonna er kanskje for mye å forlange, om vi forholder oss til musikken. Albumet har kvaliteter som virkelig kan få lytteren i godt humør, til tross for at det musikalske aspektet ikke holder hele veien. Med andre ord, ei plate som utelukkende bør plukkes fram til festlige anledninger.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gwen Stefani - Skuffet stort!

(10.10.07) (Oslo/PULS) Amerikanerne sier av og til om stjernene sine at ”That girl is bad, meaning good”. Vel, i Gwen Stefanis tilfelle så kan man trygt si at hun har forandret det ordtaket for alltid til: ”That girl is bad, meaning bad…” Gjør dere klar for århundrets slakt på Puls.no


Gwen Stefani til Oslo Spektrum

(15.03.07) Den tidligere No Doubt-vokalisten, som de siste årene har gjort enorm suksess som soloartist, kommer til Oslo i høst. Datoen er 9. oktober.


Gwen Stefani: The Sweet Escape

(14.12.06) Etter over 20 år i den utrolige suksessfulle punk/rock-gruppa No Doubt så klarte Gwen Stefani å lykkes massivt med å gå solo med albumet Love Angel Music Baby i 2004. Det er bare så synd at hun ikke vet når hun skal stoppe, fordi dette kan sammenlignes med filmen ”Speed 2: Cruise Control”… Var den virkelig nødvendig å lage?


Gwen Stefani med nytt soloalbum

(20.09.06) Gwen Stefanis solokarriere begynte da hun i 2004 ga ut ”Love, Angel, Music, Baby”, og fikk kjempesuksess. Nu er hun klar med oppfølgeren, som musikalsk kommer til å ligne mye på debuten.


No Doubt oppsummerer også

(12.09.03) Nyhetene om samleplater kommer som hagl nå for tiden, og siste ut er No Doubt. Til jul oppsummerer de sin 11 år gamle platekarriere.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.