Queens Of The Stone Age: Era Vulgaris

Josh Homme & Co leverer nok en gang stonerrock innpakket i en kledelig drakt med sin splitter nye line-up. Era Vulgaris fortsetter der Lullabies to Paralyze slapp selv om sounden på dette albumet er noe råere enn sin forgjenger. Stakkato-riffene er de samme gamle og stilen er så lett gjenkjennelig at bare det er som et kvalitetstegn å regne.

Av Sondre Strandskog Arnesen // 10.07.07

Til tross for dette er det vanskelig å komme bort fra det faktum at Oliveri tilførte en solid dose faenskap til låtene og gnisningene mellom disse to geniene fungerte dessverre bare i en viss periode før den ene fikk nok. Tilbake står et band som overhodet ikke er dårlig, men som fremstår som et QOTSA ”light” i forhold til tidligere bragder.

Albumet åpner med låta Turning On The Screw hvor gitarlyden er av den rustikke, gromsete typen med en myk vokal på toppen. Singelen Sick Sick Sick setter tempoet radikalt opp og markerer seg som den klare singelen, og kunne like gjerne vært på soundtracket til en god gammel film om dop. Into The Hollow senker intensiteten noen hakk uten å miste taket på lytteren. Riffet er raskt men fortsatt mykt, og med vokalharmonier som bare Josh Homme kan gjøre det.

I disse miljøfokuserte dager har også Homme valgt å ta i bruk den tidligere utgitte låta Make It Wit Chu fra en Desert Sessions skive. Gjenbruk er en sjelden vare i rockens verden og her har de valgt en glemt skatt som gjør seg kanskje enda bedre i selskap med resten av låtmaterialet på denne plata enn på originalen. 3’s & 7’s er nok en låt av kraftig kaliber, denne med skarpere gitarer og soloer som utgjør en sterk rockelåt.

Med dette albumet viser Queens Of The Stone Age at de fortsatt holder stand på tronen av stonerrocken uten å miste bakkekontakten som suksess gjerne bringer med seg. Bandet fremstår som tungvektere selv om man til tider savner geniale trommebrekk, bassoloer og overganger fra tidligere album. Håper og tror at det vil komme mer av det på den neste skiva fra denne gjengen.