Draumir: The Island

Det begynner å nærme seg fem år siden Draumir - som den gang kalte seg Mir - festet grep om øregangene til undertegnede. Med delikat og sofistikert melankoli ble de fort en favoritt hos mange, og nå har de kontrakt med majorlabelen Universal. "The Island" er gruppas andre album.


Det tok vel i grunnen aldri fullstendig av når Draumir platedebuterte med sitt selvtitulerte album mot slutten av 2005. En del oppmerksomhet fikk de riktignok, men de helt store overskriftene ble ikke laget. Likevel ble skiva Spellemann-nominert i klassen beste nykommer i 2006. Nå har Draumir skiftet beite fra Playground til Universal, men "The Island" skiller seg ikke nevneverdig fra debuten.

Vi møter den samme såre stemningen denne gangen, og igjen har Jo Inge Frøytlog skrevet et knippe nydelige låter; Alexandra Bråten synger fremdeles som ei gudinne, mens Chris Eckman (The Walkabouts) har funnet seg godt til rette i produsentstolen. Resultatet er nok et overbevisende album med mange melankolske godbiter. Om "The Island" er bedre enn debuten er jeg dog ikke helt overbevist om. Vi få servert et litt mer variert musikalsk uttrykk enn på forgjengeren, og bandet hevder selv at de har entret et mørkere landskap på dette albumet. Det er nok en sannhet med modifikasjoner så lenge debuten langt ifra var noen lykkepille.

Likevel, her er mer enn nok flotte låter som langt på vei bekrefter gruppas posisjon som et av landets fineste melankolske pop/rock-band. Sjekk for eksempel ut "Dead Porn Star", "On The Air" og den fenomenale og dramatiske instrumental-låta "The Island".

Så får vi håpe Draumir ikke går i den samme fella The Walkabouts gikk i mot slutten av 90-tallet, da de kopierte seg selv til det kjedsommelige.

PS! Konsert på John Dee 5. mai.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En lun aften med Draumir

(28.09.25) Orkesterlederen snakker om å være i ei boble; alt det andre, det rare, det er utafor. Og ja – sånn føles det vel å være på konsert med Draumir. Du kan glemme alt det rare, og bare nyte musikken.


Draumir - forsiktig ut av hiet

(24.02.24) Det var Puls som først anmeldte Draumir, helt tilbake i 2002, da de bare het Mir. Vi fulgte opp bandet i både utgivelser og konserter, men hadde nok trodd at det skulle vare litt lenger. Det er derfor en veldig hyggelig overraskelse at bandet nå er tilbake og slipper singelen «Beautiful Creatures» 25.februar.


Draumir: Draumir

(11.11.05) Så var det endelig duket for albumdebuten til Draumir - et band vi i PULS har fulgt med argusøyne helt siden det for tre år siden dukka opp en strålende hjemmesnekra demo kalt "Seeking". Den gang kalte de seg Mir, men til tross for det kirurgiske navneinngrepet - dette er like vakkert som man kunne forvente.


Draumir: Frozen Moments/Seeking My Distance (ep)

(01.06.05) Bandet Mir har etter mye om og men skiftet navn og blitt til Draumir. Årsaken til navneendringen var at det fantes andre band med samme navn, og for å unngå konflikter i framtida var det et nødvendig onde å bytte navn. Og det var vel kanskje like greit å gjøre det før de ble virkelig store - for det kan Draumir fort bli. Første smakebit fra Playground Musics nye storsatsing kommer i form av denne deliktate 4-spors ep`en.


Elegante Mir

(11.12.03) (Oslo/PULS): Mir har hatt store ting på gang lenge nå, og i går skulle de sågar vise seg fram for Chris Eckman (The Walkabouts, Chris & Carla), som skal være svært interessert i å produsere bandet. Han, og resten av folket på Smuget, lot seg forføre av et utsøkt band.


Mir: En melankolsk åpenbaring

(03.10.03) (Oslo/PULS): Tilfeldigheter er merkelige ting. Som at du går inn på et helt vanlig utested på Grünerløkka og får med deg den fineste timen med musikalsk melankoli du har hatt på veldig lenge. Stedet var Kaos og bandet som er virkelig verdt å få med seg er Mir.


Et lite MIRakel

(25.03.03) (Oslo/PULS): Bandet MIR viste seg fram for et dedikert publikum på den lille klubben Mir mandag kveld. Undertegnede oppdaga bandet via en usedvanlig fin demo som havna i redaksjonen i fjor en gang. Gårsdagens konsert skulle vise seg å bekrefte min antagelse av dette bandets kvaliteter.


Mir: Seeking (demo)

(14.09.02) Mir er et usignert Osloband, som spiller melankolsk rock. Joda, det er plenty med norske band som sverger til den melankolske rocketradisjonen i det siste, men Mir er uten tvil blandt det beste jeg har hørt på en stund.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.