Ren konsertmagi, Dirty Loops
Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.
Dirty Loops / Byscenen, Trondheim / 24.11.25
Galskapen startet med «Run Away», og fra første sekund er det klart at disse svenskene har stått opp på riktig side av universet. Publikum, en herlig miks av musikk-nerder og YouTube-fenomen-jegere skrur kollektivt opp forventningene til elleve. Det virkelig koker i den utsolgte konsertsalen.
Så kommer "Just Dance", og Byscenen føles plutselig som et internettklipp med 40 millioner views, bare live og med mye bedre lyd. Apropos lyd: Den var spektakulær. Som om rommet hadde tatt en master i akustikk siden sist, og bandets tolkning av Stevie Wonders "Living for the City" var ut av denne verden … Folk sto bare å måpte.
Keyboardist Jonah Nilsson synger som en engel som har tatt private timer hos både Stevie Wonder og Gud. Henrik Linder på bass er, på sin side, fullstendig gal, på den beste og mest musikalsk urovekkende måten, og trommisen Aron Mellergård holder hele kaoset sammen med kirurgisk presisjon og et smil som sier: «Ja, dette går faktisk an.» Og midt i alt står Kristian Krapling på andre-synth og sender små musikalske lyn gjennom lokalet.
Bandet leker, flørter og flirer seg gjennom settet, og "Baby Baby Baby" gjør salen til en eneste stor rytmisk kollektivforstyrrelse. Publikum svarer med jubel som burde måles i seismograf.
Arrangøren? Hetter av og kudos til Trondheim Jazzfestival, fordi dette var ren bookingmagi.
Alt i alt: En deilig, velkomponert brainfuck av en kveld.
Del på Facebook | Del på Bluesky