Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Bånn pinne med Clutch

Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Clutch / Rockefeller / 29.11.25


Selv om det hadde vært skøy og gledesfylt å høre grekerne i 1000 mods og norske Bokassa tidligere på kvelden, hersket det ingen tvil om hvorfor det var nettopp Clutch som fylte Rockefeller to kvelder på rad. De løfter det hele mange hakk, og oppviser et musikalsk mangfold innenfor hva som kan synes å være en relativt begrenset genre ved å blande inn elementer av funk i den tunge metallen.

Til tonene av The O'Jays "For The Love of Money"/Chuck Brown & The Soul Searchers "We Need Some Money" kommer de på scenen og kjører i gang "The Mob Goes Wild". Mer moro skal det bli utover kvelden. Rytmeseksjonen med Jean-Paul Gaster bak trommesettet og Dan Maines på bass imponerer voldsomt, Tim Sult har gitarriffene i sin makt enten de er mer spaca og atmosfæriske eller drivende rockete.

Neil Fallon tar kontroll over scenen og publikum fra første stund og eier det hele. Frekk og fylt av bravado drar han det i gang og i land nærmest som en stoner-pastor, både kul og cocky. Ikke minst er det en voldsom kaotisk energi i den lille skjeggete kraftbunten. Mens han utøver dramatiske, uttrykksfulle håndbevegelser stirrer han publikum intenst i ansiktet og skjærer ulike grimaser. Slik knytter han bånd.

Men det er ikke bare den fengslende personligheten hans som griper. Også den røffe, maskuline, kraftige stemmen stålsetter og kler de tordnende riffene.

På menyen fins det låter spredt fra en mer enn 30 år lang karriere. En enorm rekke publikumsfavoritter og en helt ny ikke-innspilt låt. Det er vanskelig å plukke favoritter. Her er det mye infiserende materiale som treffer oss i solar plexus. Ulidelig moro var det uansett å høre sanger som "D.C Sound Attack" og "Spacegrass" fremført på en lokal konsertscene her i Oslo. Jeg hadde ikke sett dem siden Oslo Live på Kontraskjæret i 2008, og før det kun på Quartfestivalen i 2006. Det er smittsomt, sånn som de binder sammen Faith No More, Led Zeppelin, Black Sabbath og Melvins. Dette er skikkelig moro!

Kvartetten tar oss med i det ytre rom og utenomjordiske stratosfærer. Det glises bredt ute blant publikum som klapper ivrig med, hoier med armene og spiller luftgitar. I blant bryter en og annen mosh pit ut i pur musikkglede. Å bevitne Clutch i aksjon gir adrenalin.

- Rock’ n Roll! brøler Neil Fallon både etter hoved-settet og når ekstra-numrene er ferdigspilt. En god oppsummering av kvelden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Clutch + The Inspector Cluzo (supp) på Sentrum Scene

(25.08.22) Den Corona-avlyste konserten med «Clutch» kunne endelig gå av stabelen på Sentrum Scene. Stoner-rockerne fra Maryland har holdt det gående i mer enn 30 år, og har en stor fanskare i Norge. Support var franske «The Inspector Cluzo» – biodynamisk rockeduo fra Frankrike. Her har du bildene!


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.