Mir: En melankolsk åpenbaring

(Oslo/PULS): Tilfeldigheter er merkelige ting. Som at du går inn på et helt vanlig utested på Grünerløkka og får med deg den fineste timen med musikalsk melankoli du har hatt på veldig lenge. Stedet var Kaos og bandet som er virkelig verdt å få med seg er Mir.


Mir / /


Jo Inge Frøytlog er hjernen bak Mir. Han spiller umåtelig fint både på piano og nylonstrengsgitar. Når du igjen fyller på med solide vokalprestasjoner og uendelig fine komposisjoner har du en ganske komplett fyr. Har du igjen flinke, men ikke minst riktige medmusikanter også - så har du et band som vil røre din musikalske sjel for en stakket stund.

Igjennom 11 låter gjorde Mir akkurat det på det relativt nye og oppegående stedet Kaos på Grünerløkka. Fra en stillferdig åpning med "Sophisticated Angel" til en mektig og bombastisk avslutning med "The Picture" var det rett og slett deilig å være i samme rom som Mir.

Uttrykket er akustisk og ganske nede - men med en fandenivolsk fiolinist i Cornelius og et svært så talentfullt syngende kvinnemenneske i Alexandra Bråten. Noen ganger høres Frøytlog og Bråten litt ut som Minor Majority og Karen Jo Fields, andre ganger vil du huske de fine harmoniene Prefab Sprout lagde i sin velmannstid.

Det viktigeste er likevel at i et hav av melankolske band, både nasjonalt og internasjonalt, så har Mir noe helt eget de har lyst å dele med oss. Og de gjør det imponerende bra, både spillemessig og låtmessig. Undertegnedes favoritter ble "Draft", "Planet Of Mercury" med fantastisk vokal fra Alexandra Bråten og "Ice", men det føles faktisk nesten feil å fremheve enkeltlåter fra en kveld omtrent kjemisk fri for dødpunkter.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Draumir: The Island

(04.05.07) Det begynner å nærme seg fem år siden Draumir - som den gang kalte seg Mir - festet grep om øregangene til undertegnede. Med delikat og sofistikert melankoli ble de fort en favoritt hos mange, og nå har de kontrakt med majorlabelen Universal. "The Island" er gruppas andre album.


Draumir: Draumir

(11.11.05) Så var det endelig duket for albumdebuten til Draumir - et band vi i PULS har fulgt med argusøyne helt siden det for tre år siden dukka opp en strålende hjemmesnekra demo kalt "Seeking". Den gang kalte de seg Mir, men til tross for det kirurgiske navneinngrepet - dette er like vakkert som man kunne forvente.


Draumir: Frozen Moments/Seeking My Distance (ep)

(01.06.05) Bandet Mir har etter mye om og men skiftet navn og blitt til Draumir. Årsaken til navneendringen var at det fantes andre band med samme navn, og for å unngå konflikter i framtida var det et nødvendig onde å bytte navn. Og det var vel kanskje like greit å gjøre det før de ble virkelig store - for det kan Draumir fort bli. Første smakebit fra Playground Musics nye storsatsing kommer i form av denne deliktate 4-spors ep`en.


Elegante Mir

(11.12.03) (Oslo/PULS): Mir har hatt store ting på gang lenge nå, og i går skulle de sågar vise seg fram for Chris Eckman (The Walkabouts, Chris & Carla), som skal være svært interessert i å produsere bandet. Han, og resten av folket på Smuget, lot seg forføre av et utsøkt band.


Et lite MIRakel

(25.03.03) (Oslo/PULS): Bandet MIR viste seg fram for et dedikert publikum på den lille klubben Mir mandag kveld. Undertegnede oppdaga bandet via en usedvanlig fin demo som havna i redaksjonen i fjor en gang. Gårsdagens konsert skulle vise seg å bekrefte min antagelse av dette bandets kvaliteter.


Mir: Seeking (demo)

(14.09.02) Mir er et usignert Osloband, som spiller melankolsk rock. Joda, det er plenty med norske band som sverger til den melankolske rocketradisjonen i det siste, men Mir er uten tvil blandt det beste jeg har hørt på en stund.


Hedda - født til å stå på scena

(04.10.25) Litt pop, litt rock, litt blues, litt jazz, mest herlige toner og vakre melodilinjer. Himmelsk!


Supert fra supergruppa Cloud Cuckoo

(03.10.25) Behagelig, velspilt, interessant, variert, og rett og slett utrolig bra.


Taylor Swift får deg til å tro på kjærligheten

(03.10.25) Hun gir oss et album som danser bort alt mørke. En av årets store utgivelser.


Lorna Shore - ikke for de sarte

(02.10.25) «Glenwood» er muligens en av mektigste låtene som har kommet i år. Så mye smerte, lengsel, traumer og anger.


Robert Plant – i særklasse

(30.09.25) Leiter du etter hypermoderne, men likevel klassisk folkemusikk av typen folk rock? Robert Plant kommer deg til unnsetning.


Bæltungt, intenst og sjukt fett

(29.09.25) Drivende tungt og dansbart. Hvilken glede!