Høy partyfaktor med The Ark

(Oslo/PULS): Studentfestivalen 2003 er godt i gang, og fredag kveld var det de svenske glamrock-gærningene The Ark som stod for underholdningen på Betong. Det gjorde de i kjent og kjær stil, med en halsbrekkende Ola Salo i godt slag.


The Ark / /


The Ark tok hjemlandet Sverige og oss her i Norge med storm da de slapp debutalbumet "We Are The Ark" i 2000. Oppfølgeren "In Lust We Trust" klarte vel aldri helt å leve opp til hva debuten lovet, og det internasjonale gjennombruddet har de fremdeles til gode å oppleve. Allikevel, de har mange trofaste fans her i landet, selv om det var plass til flere mennesker på Betong i går kveld.

Med en dobbelt araber flik-flak (!) entrer Ola Salo scenen på Betong omtrent kvart på elleve, og kjører på med sin foreløpig siste hit "Father Of A Son" fra siste-skiva. Lyden er ganske rævva, men dette bedrer seg heldigvis tidlig i konserten. Det er tydelig at bandet har kommet til Oslo for å lage fest, for de kjører utelukkende på med glad-låter, mens de mange rolige partiene ikke får mye oppmerksomhet denne kvelden.

I motsetning til forrige konsert på Rockefeller i fjor høst, får vi også en solid dose med låter fra debutalbumet. Sju stykker faktisk, mens vi forrige gang ble avspist med tre. "Echo Chamber", "Let Your Body Decide", "Patchouli", "Lauren Wreath" og selvfølgelig den største hiten av dem alle "It Takes A Fool To Remain Sane", gjøres upåklagelig. Fra det foreløpig siste albumet får vi tidlig den tøffe singelen "Disease", og ellers godbiter som "Beauty Is The Beast", "2000 Lightyears of Darkness" og øredøvende allsang på "Tell Me This Night Is Over".

Ola Salo er, til tross for en noe haltende stemme, en publikumsflørt av uante dimensjoner, og mot slutten får han sannelig besøk av Mariann Thomassen fra Surferosa på scenen under siste låt "Calleth You, Cometh I". Kanskje ikke uten grunn at han tidligere i konserten utropte Surferosa til verdens beste band...?

The Ark kom til Oslo for å lage fest, og det hadde de ingen som helst problemer med å klare. Det var morsomt, rett og slett!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Olas Ark

(26.08.06) (Kristiansand/PULS): The Ark leverte et forrykende show for et altfor lite publikum på Østsia i Kristiansand fredag kveld. Makan til one-man-show er det lenge siden man har opplevd fra en konsertscene.


Freakshow på Rockefeller

(25.11.02) (Oslo/PULS): Når svenske The Ark, med umennesklige Ola Salo i spissen, kommer til by`n, er vi garantert partytime med høy glam-faktor. Et feststemt publikum fikk da også en heftig festaften av dette forskrudde bandet, selv om debutplata "We Are The Ark" ble noe oversett.


The Ark: We Are The Ark

(24.10.00) The Ark, et band vi har hørt mye om de siste ukene. Kanskje for mye for noen. På en måte er det vanskelig å sette fingeren på hva man egentlig hører på denne plata, for her er det mye forskjellig, gitt. Den hippe beskrivelsen for tiden er vel "glam-rock", men fremdeles er det veldig mye annet å finne her også. Og dette er faktisk en bra plate, selv om til tider - litt ekkel.


Kongene på glamhaugen

(23.10.00) (Oslo/PULS): Med et utseende og en kledning som en blanding av Jean-Luc Piccard fra "Star Trek" og Brian Slade fra "Velvet Goldmine", kan man umulig slå feil. Da har du Ola Salo fra Rottne i Småland, med negllakk, sminke og rosa punksveis. Du har i tillegg den mest spennende og energiske vokalisten jeg har sett på lenge.


- Greia er å bli større enn selve livet

(10.08.99) Han spilte med TNT. Snart drar han på turne med Yngvie Malmsteen. Men først og fremst spiller han i sitt eget band, The Ark. Møt John Macaluso.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.