Høy partyfaktor med The Ark

(Oslo/PULS): Studentfestivalen 2003 er godt i gang, og fredag kveld var det de svenske glamrock-gærningene The Ark som stod for underholdningen på Betong. Det gjorde de i kjent og kjær stil, med en halsbrekkende Ola Salo i godt slag.


The Ark / /


The Ark tok hjemlandet Sverige og oss her i Norge med storm da de slapp debutalbumet "We Are The Ark" i 2000. Oppfølgeren "In Lust We Trust" klarte vel aldri helt å leve opp til hva debuten lovet, og det internasjonale gjennombruddet har de fremdeles til gode å oppleve. Allikevel, de har mange trofaste fans her i landet, selv om det var plass til flere mennesker på Betong i går kveld.

Med en dobbelt araber flik-flak (!) entrer Ola Salo scenen på Betong omtrent kvart på elleve, og kjører på med sin foreløpig siste hit "Father Of A Son" fra siste-skiva. Lyden er ganske rævva, men dette bedrer seg heldigvis tidlig i konserten. Det er tydelig at bandet har kommet til Oslo for å lage fest, for de kjører utelukkende på med glad-låter, mens de mange rolige partiene ikke får mye oppmerksomhet denne kvelden.

I motsetning til forrige konsert på Rockefeller i fjor høst, får vi også en solid dose med låter fra debutalbumet. Sju stykker faktisk, mens vi forrige gang ble avspist med tre. "Echo Chamber", "Let Your Body Decide", "Patchouli", "Lauren Wreath" og selvfølgelig den største hiten av dem alle "It Takes A Fool To Remain Sane", gjøres upåklagelig. Fra det foreløpig siste albumet får vi tidlig den tøffe singelen "Disease", og ellers godbiter som "Beauty Is The Beast", "2000 Lightyears of Darkness" og øredøvende allsang på "Tell Me This Night Is Over".

Ola Salo er, til tross for en noe haltende stemme, en publikumsflørt av uante dimensjoner, og mot slutten får han sannelig besøk av Mariann Thomassen fra Surferosa på scenen under siste låt "Calleth You, Cometh I". Kanskje ikke uten grunn at han tidligere i konserten utropte Surferosa til verdens beste band...?

The Ark kom til Oslo for å lage fest, og det hadde de ingen som helst problemer med å klare. Det var morsomt, rett og slett!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Olas Ark

(26.08.06) (Kristiansand/PULS): The Ark leverte et forrykende show for et altfor lite publikum på Østsia i Kristiansand fredag kveld. Makan til one-man-show er det lenge siden man har opplevd fra en konsertscene.


Freakshow på Rockefeller

(25.11.02) (Oslo/PULS): Når svenske The Ark, med umennesklige Ola Salo i spissen, kommer til by`n, er vi garantert partytime med høy glam-faktor. Et feststemt publikum fikk da også en heftig festaften av dette forskrudde bandet, selv om debutplata "We Are The Ark" ble noe oversett.


The Ark: We Are The Ark

(24.10.00) The Ark, et band vi har hørt mye om de siste ukene. Kanskje for mye for noen. På en måte er det vanskelig å sette fingeren på hva man egentlig hører på denne plata, for her er det mye forskjellig, gitt. Den hippe beskrivelsen for tiden er vel "glam-rock", men fremdeles er det veldig mye annet å finne her også. Og dette er faktisk en bra plate, selv om til tider - litt ekkel.


Kongene på glamhaugen

(23.10.00) (Oslo/PULS): Med et utseende og en kledning som en blanding av Jean-Luc Piccard fra "Star Trek" og Brian Slade fra "Velvet Goldmine", kan man umulig slå feil. Da har du Ola Salo fra Rottne i Småland, med negllakk, sminke og rosa punksveis. Du har i tillegg den mest spennende og energiske vokalisten jeg har sett på lenge.


- Greia er å bli større enn selve livet

(10.08.99) Han spilte med TNT. Snart drar han på turne med Yngvie Malmsteen. Men først og fremst spiller han i sitt eget band, The Ark. Møt John Macaluso.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.