Freakshow på Rockefeller

(Oslo/PULS): Når svenske The Ark, med umennesklige Ola Salo i spissen, kommer til by`n, er vi garantert partytime med høy glam-faktor. Et feststemt publikum fikk da også en heftig festaften av dette forskrudde bandet, selv om debutplata "We Are The Ark" ble noe oversett.


The Ark / /


Mitt første møte med The Ark var en fyllesjuk søndagskveld i oktober 2000. Jeg var definitivt ikke i konsertmood, og var heller ikke særlig sikker på om jeg kom til å like dette bandet. Men da de først satte i gang, forsvant den dårlige formen, og blei erstatta med et smil om munnen og en god følelse. Der og da tenkte jeg at dette var nesten som å se Queen på et tidlig tidspunkt i karrieren. Etter denne smått legendariske konserten på So What!, har bandet vokst seg gradvis større og større, og denne gangen var det altså Rockefeller som skulle være åstedet for Ola Salos herjinger.

Bandet åpner likegodt med sin siste store hit "Father Of A Son" fra den kritikerroste "In Lust We Trust". Og det skulle bli mye fra nettopp denne skiva. Om ikke alle de elleve låtene fra den siste skiva ble framført, så var det ikke langt unna. Det gikk selvfølgelig ut over det minst like gode debutalbumet "We Are The Ark", som ble avspist med usle tre låter.

Lyden satt ikke som den skulle i begynnelsen av konserten, men det tok seg opp etterhvert, og selv om jeg savnet godlåter fra førstealbumet som "Hey Modern Days", "Patchouli" og "Laurel Wreath", så var det en festlig konsert fra ende til annen, med en sinnsyk frontfigur som var høyt og lavt.

De avslutter det ordinære settet med "The Most Radical Thing To Do", før de fyrer av tre ekstranumre, inkludert gjennombruddshiten "It Takes A Fool To Remain Sane".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Olas Ark

(26.08.06) (Kristiansand/PULS): The Ark leverte et forrykende show for et altfor lite publikum på Østsia i Kristiansand fredag kveld. Makan til one-man-show er det lenge siden man har opplevd fra en konsertscene.


Høy partyfaktor med The Ark

(23.08.03) (Oslo/PULS): Studentfestivalen 2003 er godt i gang, og fredag kveld var det de svenske glamrock-gærningene The Ark som stod for underholdningen på Betong. Det gjorde de i kjent og kjær stil, med en halsbrekkende Ola Salo i godt slag.


The Ark: We Are The Ark

(24.10.00) The Ark, et band vi har hørt mye om de siste ukene. Kanskje for mye for noen. På en måte er det vanskelig å sette fingeren på hva man egentlig hører på denne plata, for her er det mye forskjellig, gitt. Den hippe beskrivelsen for tiden er vel "glam-rock", men fremdeles er det veldig mye annet å finne her også. Og dette er faktisk en bra plate, selv om til tider - litt ekkel.


Kongene på glamhaugen

(23.10.00) (Oslo/PULS): Med et utseende og en kledning som en blanding av Jean-Luc Piccard fra "Star Trek" og Brian Slade fra "Velvet Goldmine", kan man umulig slå feil. Da har du Ola Salo fra Rottne i Småland, med negllakk, sminke og rosa punksveis. Du har i tillegg den mest spennende og energiske vokalisten jeg har sett på lenge.


- Greia er å bli større enn selve livet

(10.08.99) Han spilte med TNT. Snart drar han på turne med Yngvie Malmsteen. Men først og fremst spiller han i sitt eget band, The Ark. Møt John Macaluso.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.