Freakshow på Rockefeller

(Oslo/PULS): Når svenske The Ark, med umennesklige Ola Salo i spissen, kommer til by`n, er vi garantert partytime med høy glam-faktor. Et feststemt publikum fikk da også en heftig festaften av dette forskrudde bandet, selv om debutplata "We Are The Ark" ble noe oversett.


The Ark / /


Mitt første møte med The Ark var en fyllesjuk søndagskveld i oktober 2000. Jeg var definitivt ikke i konsertmood, og var heller ikke særlig sikker på om jeg kom til å like dette bandet. Men da de først satte i gang, forsvant den dårlige formen, og blei erstatta med et smil om munnen og en god følelse. Der og da tenkte jeg at dette var nesten som å se Queen på et tidlig tidspunkt i karrieren. Etter denne smått legendariske konserten på So What!, har bandet vokst seg gradvis større og større, og denne gangen var det altså Rockefeller som skulle være åstedet for Ola Salos herjinger.

Bandet åpner likegodt med sin siste store hit "Father Of A Son" fra den kritikerroste "In Lust We Trust". Og det skulle bli mye fra nettopp denne skiva. Om ikke alle de elleve låtene fra den siste skiva ble framført, så var det ikke langt unna. Det gikk selvfølgelig ut over det minst like gode debutalbumet "We Are The Ark", som ble avspist med usle tre låter.

Lyden satt ikke som den skulle i begynnelsen av konserten, men det tok seg opp etterhvert, og selv om jeg savnet godlåter fra førstealbumet som "Hey Modern Days", "Patchouli" og "Laurel Wreath", så var det en festlig konsert fra ende til annen, med en sinnsyk frontfigur som var høyt og lavt.

De avslutter det ordinære settet med "The Most Radical Thing To Do", før de fyrer av tre ekstranumre, inkludert gjennombruddshiten "It Takes A Fool To Remain Sane".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Olas Ark

(26.08.06) (Kristiansand/PULS): The Ark leverte et forrykende show for et altfor lite publikum på Østsia i Kristiansand fredag kveld. Makan til one-man-show er det lenge siden man har opplevd fra en konsertscene.


Høy partyfaktor med The Ark

(23.08.03) (Oslo/PULS): Studentfestivalen 2003 er godt i gang, og fredag kveld var det de svenske glamrock-gærningene The Ark som stod for underholdningen på Betong. Det gjorde de i kjent og kjær stil, med en halsbrekkende Ola Salo i godt slag.


The Ark: We Are The Ark

(24.10.00) The Ark, et band vi har hørt mye om de siste ukene. Kanskje for mye for noen. På en måte er det vanskelig å sette fingeren på hva man egentlig hører på denne plata, for her er det mye forskjellig, gitt. Den hippe beskrivelsen for tiden er vel "glam-rock", men fremdeles er det veldig mye annet å finne her også. Og dette er faktisk en bra plate, selv om til tider - litt ekkel.


Kongene på glamhaugen

(23.10.00) (Oslo/PULS): Med et utseende og en kledning som en blanding av Jean-Luc Piccard fra "Star Trek" og Brian Slade fra "Velvet Goldmine", kan man umulig slå feil. Da har du Ola Salo fra Rottne i Småland, med negllakk, sminke og rosa punksveis. Du har i tillegg den mest spennende og energiske vokalisten jeg har sett på lenge.


- Greia er å bli større enn selve livet

(10.08.99) Han spilte med TNT. Snart drar han på turne med Yngvie Malmsteen. Men først og fremst spiller han i sitt eget band, The Ark. Møt John Macaluso.


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.