Olas Ark

(Kristiansand/PULS): The Ark leverte et forrykende show for et altfor lite publikum på Østsia i Kristiansand fredag kveld. Makan til one-man-show er det lenge siden man har opplevd fra en konsertscene.

/ /

Av Espen R. Hovelsen // 26.08.06

Et antall på nærmere 200 fikk ta del i et forrykende glamrock-show på Østsia fredag kveld. The Ark har siden den fabelaktige debutskiva "We Are The Ark" levert en ganske fet oppfølger "In Lust We Trust" og en relativt svak tredjeplate. Live er det derimot ingenting å utsette på våre svenske venner, for med en frontfigur som Ola Salo kan man vanskelig tråkke feil.

Så var heller ikke tilfelle under fredagens glimrende forestilling på Østsia. Fra første sekund var det fullt trøkk og allsang fra det fåtallige men svært entusiastiske publikummet. De gikk riktignok ut i 110 med "Clamour For Glamour" etterfulgt av "Father Of A Son", men klarte å holde humør og tempo oppe igjennom halvannen time, takket være en ufattelig energisk og morsom Ola Salo.

Fyren kunne glidd rett inn i et hvilket som helst profesjonelt dragshow med sin ultrafeminine og glamete framtoning, men sammen med et band som er hypp på å rocke hardt, er dette rett og slett bare glamrock av ypperte merke. Man kan ikke motstå å smile når dette bandet spiller opp til dans, og selv om det var relativt god plass på Østsia, var lydnivået blant de frammøtte meget høy. Det skulle egentlig bare mangle, for The Ark har - til tross for sitt ganske frynsete rykte - et liveshow som få andre matcher.

Gruppas store anthem "It Takes A Fool To Remain Sane" løfter stemninga helt opp til andre etasje midtveis i settet, før de forstetter festen med en rekke klasselåter fra sine tre studioalbum. Etter en time var det dags for å gå av scenen for så å komme tilbake med en halvtimes bolk med ekstranumre, som avsluttes med en hasardiøs utgave av "Calleth You, Cometh I".

Alle som ikke gadd å møte opp bør få seg en nesestyver - for The Ark live er en opplevelse som er verdt mye mer enn de usle 200 spenna dette kosta.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Høy partyfaktor med The Ark

(23.08.03) (Oslo/PULS): Studentfestivalen 2003 er godt i gang, og fredag kveld var det de svenske glamrock-gærningene The Ark som stod for underholdningen på Betong. Det gjorde de i kjent og kjær stil, med en halsbrekkende Ola Salo i godt slag.

Freakshow på Rockefeller

(25.11.02) (Oslo/PULS): Når svenske The Ark, med umennesklige Ola Salo i spissen, kommer til by`n, er vi garantert partytime med høy glam-faktor. Et feststemt publikum fikk da også en heftig festaften av dette forskrudde bandet, selv om debutplata "We Are The Ark" ble noe oversett.

The Ark: We Are The Ark

(24.10.00) The Ark, et band vi har hørt mye om de siste ukene. Kanskje for mye for noen. På en måte er det vanskelig å sette fingeren på hva man egentlig hører på denne plata, for her er det mye forskjellig, gitt. Den hippe beskrivelsen for tiden er vel "glam-rock", men fremdeles er det veldig mye annet å finne her også. Og dette er faktisk en bra plate, selv om til tider - litt ekkel.

Kongene på glamhaugen

(23.10.00) (Oslo/PULS): Med et utseende og en kledning som en blanding av Jean-Luc Piccard fra "Star Trek" og Brian Slade fra "Velvet Goldmine", kan man umulig slå feil. Da har du Ola Salo fra Rottne i Småland, med negllakk, sminke og rosa punksveis. Du har i tillegg den mest spennende og energiske vokalisten jeg har sett på lenge.

- Greia er å bli større enn selve livet

(10.08.99) Han spilte med TNT. Snart drar han på turne med Yngvie Malmsteen. Men først og fremst spiller han i sitt eget band, The Ark. Møt John Macaluso.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.