Olas Ark

(Kristiansand/PULS): The Ark leverte et forrykende show for et altfor lite publikum på Østsia i Kristiansand fredag kveld. Makan til one-man-show er det lenge siden man har opplevd fra en konsertscene.


/ /


Et antall på nærmere 200 fikk ta del i et forrykende glamrock-show på Østsia fredag kveld. The Ark har siden den fabelaktige debutskiva "We Are The Ark" levert en ganske fet oppfølger "In Lust We Trust" og en relativt svak tredjeplate. Live er det derimot ingenting å utsette på våre svenske venner, for med en frontfigur som Ola Salo kan man vanskelig tråkke feil.

Så var heller ikke tilfelle under fredagens glimrende forestilling på Østsia. Fra første sekund var det fullt trøkk og allsang fra det fåtallige men svært entusiastiske publikummet. De gikk riktignok ut i 110 med "Clamour For Glamour" etterfulgt av "Father Of A Son", men klarte å holde humør og tempo oppe igjennom halvannen time, takket være en ufattelig energisk og morsom Ola Salo.

Fyren kunne glidd rett inn i et hvilket som helst profesjonelt dragshow med sin ultrafeminine og glamete framtoning, men sammen med et band som er hypp på å rocke hardt, er dette rett og slett bare glamrock av ypperte merke. Man kan ikke motstå å smile når dette bandet spiller opp til dans, og selv om det var relativt god plass på Østsia, var lydnivået blant de frammøtte meget høy. Det skulle egentlig bare mangle, for The Ark har - til tross for sitt ganske frynsete rykte - et liveshow som få andre matcher.

Gruppas store anthem "It Takes A Fool To Remain Sane" løfter stemninga helt opp til andre etasje midtveis i settet, før de forstetter festen med en rekke klasselåter fra sine tre studioalbum. Etter en time var det dags for å gå av scenen for så å komme tilbake med en halvtimes bolk med ekstranumre, som avsluttes med en hasardiøs utgave av "Calleth You, Cometh I".

Alle som ikke gadd å møte opp bør få seg en nesestyver - for The Ark live er en opplevelse som er verdt mye mer enn de usle 200 spenna dette kosta.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Høy partyfaktor med The Ark

(23.08.03) (Oslo/PULS): Studentfestivalen 2003 er godt i gang, og fredag kveld var det de svenske glamrock-gærningene The Ark som stod for underholdningen på Betong. Det gjorde de i kjent og kjær stil, med en halsbrekkende Ola Salo i godt slag.


Freakshow på Rockefeller

(25.11.02) (Oslo/PULS): Når svenske The Ark, med umennesklige Ola Salo i spissen, kommer til by`n, er vi garantert partytime med høy glam-faktor. Et feststemt publikum fikk da også en heftig festaften av dette forskrudde bandet, selv om debutplata "We Are The Ark" ble noe oversett.


The Ark: We Are The Ark

(24.10.00) The Ark, et band vi har hørt mye om de siste ukene. Kanskje for mye for noen. På en måte er det vanskelig å sette fingeren på hva man egentlig hører på denne plata, for her er det mye forskjellig, gitt. Den hippe beskrivelsen for tiden er vel "glam-rock", men fremdeles er det veldig mye annet å finne her også. Og dette er faktisk en bra plate, selv om til tider - litt ekkel.


Kongene på glamhaugen

(23.10.00) (Oslo/PULS): Med et utseende og en kledning som en blanding av Jean-Luc Piccard fra "Star Trek" og Brian Slade fra "Velvet Goldmine", kan man umulig slå feil. Da har du Ola Salo fra Rottne i Småland, med negllakk, sminke og rosa punksveis. Du har i tillegg den mest spennende og energiske vokalisten jeg har sett på lenge.


- Greia er å bli større enn selve livet

(10.08.99) Han spilte med TNT. Snart drar han på turne med Yngvie Malmsteen. Men først og fremst spiller han i sitt eget band, The Ark. Møt John Macaluso.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.