(14.08.26) Bunnsolid håndverk og maktdemonstrasjoner fra Nick Cave og hans gjeng og Wilco tok nok mest oppmerksomhet hos et meget voksent publikum på en usedvanlig sterk enkeltdag under Øyafestivalens andre dag i Tøyenparken. For oss var det likevel mer tidsriktige artister som Geese og Blood Orange som ga mest energi og festet seg i hjerteroten. Geese viste seg mer enn hypen verdig, og vil etter all sannsynlighet stå igjen som undertegnedes beste opplevelse i Tøyenparken 2026 med sin tøyelige, angstfylte indierock.
(13.08.26) Dette er nok noe av det rareste jeg har hørt på et par tiår. Jeg hører elementer av det jeg antar er J-Pop, men det aller meste minner om en schizofren blanding av alt jeg har hørt av skiver og konserter de siste to årene.
(13.08.26) Det så lenge ut til å skjære seg, men så kom han likevel – Nels Cline! Og hvorfor ikke, når Wilco så allikevel befinner seg i området rundt Tøyenparken?
(13.08.26) ”For jazza til en rockfestival, for rocka til en jazzfestival”, mente Gard Nilssen – og henviste til en ganske gjengs oppfatning av bandets musikk. Jeg velger å kalle dette allværsmusikk – like passende på både rock- og jazzfestivaler.
(13.08.26) Mye handlet naturlig nok om The Cures høymesse og slagerparade i Amfiet på Øyafestivalens første dag. Det var imidlertid også mye annet fint hvor franske Oklou nok gjorde mest inntrykk på denne anmelderen med sin følsomme, futuristiske electropop. Dove Ellis og Amyl and The Sniffers leverte også gode sett, og Fuzzycat Organ Quartet viste lovende takter.
(12.08.26) Hvordan jeg havnet på dette bandet er jeg litt usikker på. Introen på første låta er som en galskapens sammensurium av The God Machine og Led Zeppelin, før det raser ut i beinhard goth-doom. Eller noe sånt.
(12.08.26) Som hånd i hanske. Hvem kunne passe bedre inn som fjerdemann i Tord Gustavsen Trio, enn Arve Henriksen?
(11.08.26) Det er vanskelig å høre Machine Dream uten at tankene før eller siden går til «Blade Runner». Ikke fordi norske Tomas Nerbø Smågesjø forsøker å gjenskape Vangelis, men fordi musikken befinner seg i det samme grenselandet mellom teknologi, melankoli og forestilte framtider. Dette er elektronisk musikk som først og fremst vil skape bilder.
(10.08.26) Festivalmusiker Brian Blade ba spesielt om Bugge Wesseltoft og Mari Boine. Lite visste han om hva han fikk på kjøpet – for det var ikke lite!
(08.08.26) William Orbit er død, 69 år gammel. En av de store lydarkitektene innen moderne pop og elektronisk musikk har gått bort etter en bemerkelsesverdig karriere som strakte seg over fire tiår.
(07.08.26) Låtene blir vrengt, de er florlette fordi gardinene er utslitte og ikke lenger skjuler brutaliten som skjer i filmen.
(06.08.26) Musikkk for den kresne elsker av kammer-indie pop/rock.
(05.08.26) "Music, Fashion, Film" er akkurat passe avant garde-eklektisk nok til å være både vakker, brutal, provoserende, spennende og titillerende, akkurat som god kunst skal være.
(05.08.26) Ikke bare et spill for galleriet (pling, sorry, måtte bli ordspill her ...)
(04.08.26) Ti år etter Barack Obamas siste hele år som president er det blitt lettere å skille politikeren fra fenomenet. I dag fyller han 65 år. Hva gjorde ham så spesiell? Opptrådte han ikke ofte som en slags artist?
(04.08.26) «Visitors» er en maktdemonstrasjon av hva som skjer når jazz, blues, soul og pop smeltes sammen med AuDHD.
(03.08.26) David Z Rivkin er død, 78 år gammel. Han var kanskje aldri et navn den jevne poplytter kjente. Men man skal ikke høre særlig lenge på 1980-tallet før man hører ham.
(02.08.26) Det er speisa og sprøtt, det minner overraskende mye om Charli XCX sin flørt med støymoro.
(01.08.26) Fremdeles beinhardt, men mer melodisk og bedre produksjon er kanskje den beste beskrivelsen. Låtmaterialet er mer variert og låtenes oppbygning er tøffere. Dette er ei skikkelig bergogdalbane mellom rolige og harde partier.
(30.07.26) De har virkelig funnet hverandre, på tvers av generasjoner – Brandi Carlile (45) og Elton John (79). Og søt musikk har oppstått.
(29.07.26) En av landets eldste pop/rock-musikkfestivaler, Månefestivalen (født 2001), gikk i helgen av stabelen i idylliske Gamlebyen i Fredrikstad. Tre dager med musikk, liv & røre (og vær!) - og som alltid, et svært variert program. Festivalen har i alle år vært gode til å presentere og løfte frem unge, lokale og kommende artister, i god kombo med store etablerte (hovedsaklig) norske musikere. Så også i år. Puls` fotograf, POOC, var som alltid til stede (for 23. gang) og så ca. 20 konserter.
(27.07.26) En litt treg start til tross. Jeg blir jo stadig overrasket over hvor variert lydbilde de egentlig har. MIW tar seg opp til store høyder.
(27.07.26) Konsert, teaterforestilling og standup, samtidig. Det er Bare Egil Band, det.
