Europe - en rimelig spirituell opplevelse
Tenk at et svorsk band ga ut ei skive for førti år siden, som faktisk låter like bra i dag. Endog et svorsk puddelband.
Europe / Sentrum Scene / 26.10.26
Jeg tror ikke noen av oss regnet med det, der vi svinset rundt i de kjipe garderobene i bomberommene på Vevelstad ungdomsskole og sang Carrie og The Final Countdown. Akustikken var helt grusom mellom tjukke betongmurer og tunge ståldører, og vi var neppe veldig flinke til å synge. Men slik var nå åttitallet der stanken av Elnett hårspray og Timotei sjampo blandet seg med såpe og sjampo i samme kvalmende søte eim fra det lokale parfymeriet mens alle gaulet med.
Er det ikke rart hva man plutselig husker?
Europe forsvant raskt inn i glemselen min på slutten av åttitallet. Og selv om jeg tidvis har hørt The Final Countdown spilt noen steder, var det først på Tons of Rock i 2022 at jeg ble minnet på dem, på ordentlig.
Jammen kom de ikke tilbake to år senere, og kanskje fjortis-meg fikk litt dilla på gutta igjen. Smilet til Joey, lzm. Så slapp de «Come This Madness» i høst, og jeg måtte ta litt dypdykk i bandet igjen.
De har faktisk spilt sammen siden 1979. Vokalist Joey Tempest og gitarist John Norum («Han var bare fjortis da vi begynte å spille!!!») startet bandet og fikk med seg bassist John Levén i 1982, trommis Ian Haugland (bandets andre nordmann) og keyboardist Mic Michaeli ble med i 1985. Et drømmelag.
Tolv studioskiver har det blitt, "Countdown" var den tredje i rekken. Ingen andre skiver var like gjennomgående fantastiske, men det er gullkorn gjennom hele karrieren og i første del av konserten fikk de vist frem hvorfor de har holdt det gående i så mange år.
Europe i dag er en fryd å se live, for det låter så fett, tight og ærlig at jeg sikkert har litt småstjerner i øya. Jeg var garantert ikke den eneste denne kvelden. Allsangen runger livlig, applausen er øredøvende mellom låter og dette var helt klart ei førtiårsfeiring mange hadde gledet seg til.
Da de dro i gang med "Carrie", sang hele salen med fra første note. Vokalen forsvant fra scenen. Instrumentene stilnet, en etter en. Så sto vi der da, et improvisert kor som sang den kanskje fineste balladen a capella mens bandet sto på scena og var helt stille. Kanskje gliste de, kanskje kom det ei tåre, det var en rimelig spirituell opplevelse. Etter hvert begynte bandet å spille igjen, Tempest sang med, vi var tilbake i virkeligheten – men altså wow.
Dette var siste konserten på The Final Countdown 40th Anniversary Tour, og hvilken fantastisk avslutning for dem. Og oss. Kvelden kunne ikke blitt bedre. Halvannen time fikk vi med det svorske superbandet og jeg må jo innrømme at jeg håper de holder det gående i mange flere år. I motsetning til flere av sine samtidsband låter de bare bedre og bedre for hvert år som går!
Låtliste: Scandinavian Eyes // Walk the Earth // Superstitious // One on One // Prelude // Last Look at Eden // War of Kings // Prisoners in Paradise // The Cult of Ignorance // On Broken Wings
The Final Countdown: Rock the Night // Carrie // Danger on the Track // Ninja // Cherokee // Time Has Come // Heart of Stone // On the Loose // Love Chaser // The Final Countdown
Del på Facebook | Del på Bluesky
Tons of Rock: Europe holder 40års jubileum med sine nærmeste venner
(27.06.24) Europe, as. Jeg er nesten fristet til å kopiere teksten fra sist jeg så dem, på Tons of Rock. Det er to år og tre dager siden.