Ihlo - fremtiden til progrock!
Bandet er dyktige, kjemien er fantastisk, de koser seg på scenen og gir en storslagen konsert og jeg digger det.
Ihlo / Rockefeller / 13.10.26
«De ga ut ei skive i fjor som ikke bare var topp ti på lista mi, men helt øverst!» hvisket lomværingen og jeg gleder meg stort til å sjekke ut den skiva, for dette var storslagne greier.
Det britiske bandet ble startet i 2016 av Andy Robison (vokal, keyboards) og Phil Monro (gitar), som fikk med seg trommis Clark McMenemy og siden gitarist Rob Mair og bassist Max Brayson. «For ti år siden, var jeg på konsert med Leprous i denne salen, og se jeg er med på dvden! Og det er der Ihlo startet!!! Det er grunnen til at vi står her i dag!»
Robison er en god frontfigur. Han skravler. Han gliser. Han storkoser seg på denne scena der alt startet for dem. «Jeg har et lite tricks, hver gang dere jubler drikker jeg litt vann, så dere må juble mer!» Og han synger så fantastisk at jeg nok må sjekke ut «Legacy» (2025).
Publikum elsker det. Jeg digger det. Om forsmaken med Avkrvst var suverent bra, er dette utrolig nok enda bedre. Vokalen var bare helt sjukt intens. Låtene var gode og ga mersmak. Ihlo er et teknisk godt progband som har mye intrikate melodilinjer og spennende breaks.
Bandet er dyktige, kjemien er fantastisk, de koser seg på scenen og gir en storslagen konsert og jeg digger det. Der Haken tidvis manglet en gitar, fylte Monro og Mair på så det suste. Jeg har et hjørne på Rockefeller, der jeg kan stå nesten alene og bare nyte musikken jeg får servert – ingen som prater og forstyrrer, bare meg og bandet og musikken. Helt perfekt.
Første konserten deres i Norge og jeg håper virkelig de snart kommer tilbake. Dette er virkelig fremtiden til progrock!
Låtliste: Wraith // Replica // Reanimate // Source // Cenotaph // Parhelion
Del på Facebook | Del på Bluesky