Benny Green: These Are Soulful Days

Tre av amerikansk jazz' aller største unge musikanter har slått seg sammen for å hylle en 60-åring; plateselskapet Blue Note. Pianisten Benny Green har fått frie hender til å plukke blant jubilantens rikholdige repertoar og han har hatt mange godbiter å velge mellom.


Plukk fritt og ta med deg dem du har lyst til, var fritt oversatt beskjeden fra Blue Note-sjefen Bruce Lundvall til Benny Green som, til tross for at han fortsatt bare er 36 år, har gitt ut plater på Blue Note i 10 år. Pianisten - som blir sett på som Oscar Petersons etterfølger, var sjølsagt lett å be - og sammen med produsent Bob Belden fant han fram til en blanding av kjente og mer perifere låter som alle har vært utgitt på Blue Note.

Alle låtene er vakre og har uten unntak vært til stor inspirasjon for Green i løpet av hans karriere. Med seg har han to av sine nærmeste musikalske kolleger: Gitaristen Russell Malone og bassisten Christian McBride - tre høyprofilerte bandledere som tydeligvis ikke har det minste imot å tilpasse seg dette utmerkede kollektivet. Og hvorfor skulle de ha det? Her møtes musikalske trillingsjeler som trives utmerket både med hverandre og med det musikalske utvalget. På et stort sett neddempa vis skaper de musikk på svært høyt nivå.

Komponistene er kjente Blue Note-navn fra 60-tallet, som Horace Silver, Elmo Hope, Bobby Hutcherson, Joe Henderson, Calvin Massey, Dexter Gordon og Lee Morgan, og bare temposkiftet på tittellåta med Malone i førersetet er verdt inngangspengene. Tre store, unge musikanter med stor sans for den akustiske jazztradisjonen forteller de som vil høre hvordan dette skal gjøres. Her flyttes forsåvidt ingen merkesteiner, men det gjør ingen verdens ting. Det swinger herfra til evigheten - og dét er det viktigste.

(Torsdag 15.juli 1999 står og/eller sitter trioen på scenen i Kulturhuset i Molde.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Benny Green: Naturally

(23.04.02) Piano-guru Oscar Peterson har på sett og vis utnevnt sin etterfølger. Valget falt på knapt 40 år gamle Benny Green, og hvorfor OP landa på Green er ikke så vanskelig å skjønne. Her møter vi Green i både solo- og i et spesielt trioformat. Vi har med en musikant av høyt kaliber å gjøre.


Benny Green: Green's Blues

(08.05.01) Benny Green har gjennom sitt virke de siste 10-15 årene - både som viktig samarbeidspartner for storheter som Art Blakey, Ray Brown og Betty Carter og som leder av egne band - etablert seg som en av de viktigste arvtakerne etter de aller største akustiske jazzpianistene i den relativt tradisjonelle gata.


Barron - Green - Miller - Reed: Fire stjerner på ett brett

(06.03.01) (Oslo/PULS): For elskere av akustisk pianojazz i forlengelsen av bebop-tradisjonen ville det ha vært mer enn nok med enten Kenny Barron, Benny Green, Mulgrew Miller eller Eric Reed og et flygel på scena. Når man så får servert alle fire på to og samme brett, så er det både julekvelden, deler av Grete Waitz-løpet, en god lønningsdag og Molde-seier over Rosenborg samtidig.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.