Benny Green: These Are Soulful Days

Tre av amerikansk jazz' aller største unge musikanter har slått seg sammen for å hylle en 60-åring; plateselskapet Blue Note. Pianisten Benny Green har fått frie hender til å plukke blant jubilantens rikholdige repertoar og han har hatt mange godbiter å velge mellom.


Plukk fritt og ta med deg dem du har lyst til, var fritt oversatt beskjeden fra Blue Note-sjefen Bruce Lundvall til Benny Green som, til tross for at han fortsatt bare er 36 år, har gitt ut plater på Blue Note i 10 år. Pianisten - som blir sett på som Oscar Petersons etterfølger, var sjølsagt lett å be - og sammen med produsent Bob Belden fant han fram til en blanding av kjente og mer perifere låter som alle har vært utgitt på Blue Note.

Alle låtene er vakre og har uten unntak vært til stor inspirasjon for Green i løpet av hans karriere. Med seg har han to av sine nærmeste musikalske kolleger: Gitaristen Russell Malone og bassisten Christian McBride - tre høyprofilerte bandledere som tydeligvis ikke har det minste imot å tilpasse seg dette utmerkede kollektivet. Og hvorfor skulle de ha det? Her møtes musikalske trillingsjeler som trives utmerket både med hverandre og med det musikalske utvalget. På et stort sett neddempa vis skaper de musikk på svært høyt nivå.

Komponistene er kjente Blue Note-navn fra 60-tallet, som Horace Silver, Elmo Hope, Bobby Hutcherson, Joe Henderson, Calvin Massey, Dexter Gordon og Lee Morgan, og bare temposkiftet på tittellåta med Malone i førersetet er verdt inngangspengene. Tre store, unge musikanter med stor sans for den akustiske jazztradisjonen forteller de som vil høre hvordan dette skal gjøres. Her flyttes forsåvidt ingen merkesteiner, men det gjør ingen verdens ting. Det swinger herfra til evigheten - og dét er det viktigste.

(Torsdag 15.juli 1999 står og/eller sitter trioen på scenen i Kulturhuset i Molde.)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Benny Green: Naturally

(23.04.02) Piano-guru Oscar Peterson har på sett og vis utnevnt sin etterfølger. Valget falt på knapt 40 år gamle Benny Green, og hvorfor OP landa på Green er ikke så vanskelig å skjønne. Her møter vi Green i både solo- og i et spesielt trioformat. Vi har med en musikant av høyt kaliber å gjøre.


Benny Green: Green's Blues

(08.05.01) Benny Green har gjennom sitt virke de siste 10-15 årene - både som viktig samarbeidspartner for storheter som Art Blakey, Ray Brown og Betty Carter og som leder av egne band - etablert seg som en av de viktigste arvtakerne etter de aller største akustiske jazzpianistene i den relativt tradisjonelle gata.


Barron - Green - Miller - Reed: Fire stjerner på ett brett

(06.03.01) (Oslo/PULS): For elskere av akustisk pianojazz i forlengelsen av bebop-tradisjonen ville det ha vært mer enn nok med enten Kenny Barron, Benny Green, Mulgrew Miller eller Eric Reed og et flygel på scena. Når man så får servert alle fire på to og samme brett, så er det både julekvelden, deler av Grete Waitz-løpet, en god lønningsdag og Molde-seier over Rosenborg samtidig.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.