We: Dinosauric Futurobic

Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


Sjanger først: We befinner seg svært langt unna dødsrikene. Og dermed skal vi vel tilbake til Sabbath-tradisjonen? Nei - og slettes ikke til AC/DC!

Men altså: ThomasMTalloFelberg synger på ordendtlig; her brøles ikke fra grumsete farvann.

We er forresten fra Oslo, og har holdt det gående siden midten av 90-tallet. De opplevde et foreløpig karrierehøydepunkt på Roskilde 2000.

Ikke Ozzy, ikke Pantera, ikke Theatre Of Tragedy, ikke Def Leppard, ikke... hvor befinner de seg hen?

We spiller tung rock; derom hersker ingen tvil. Men her fins mangt et element fra prog-rocken. Mye fin koring, overraskende melodiføring, overganger & tricks & knep musikalsk "avanserte" band som Yes og (det tidlige) Genesis ville kjenne seg igjen i - og masse flott gitarspilling!

Summen av alt dette er at We framstår som et særdeles originalt band, med mulighet til å appellere til mange - samtidig som mange av de mer reindyrka metalhodene bare blir forvirra: Hva er detta for no', liksom?

Du skal vite at bandet består av svært så habile musikere. Ikke minst gjør Krisvaag bak trommene innimellom ting du så absolutt ikke hadde venta deg.

Men for å like We må du altså ha sansen for å oppsøke nye jaktmarker. Ingen dum egenskap, spør du meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Lightyears Ahead

(04.06.03) "Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


We: Livin’ The Lore

(17.03.99) Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.