We: Dinosauric Futurobic

Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


Sjanger først: We befinner seg svært langt unna dødsrikene. Og dermed skal vi vel tilbake til Sabbath-tradisjonen? Nei - og slettes ikke til AC/DC!

Men altså: ThomasMTalloFelberg synger på ordendtlig; her brøles ikke fra grumsete farvann.

We er forresten fra Oslo, og har holdt det gående siden midten av 90-tallet. De opplevde et foreløpig karrierehøydepunkt på Roskilde 2000.

Ikke Ozzy, ikke Pantera, ikke Theatre Of Tragedy, ikke Def Leppard, ikke... hvor befinner de seg hen?

We spiller tung rock; derom hersker ingen tvil. Men her fins mangt et element fra prog-rocken. Mye fin koring, overraskende melodiføring, overganger & tricks & knep musikalsk "avanserte" band som Yes og (det tidlige) Genesis ville kjenne seg igjen i - og masse flott gitarspilling!

Summen av alt dette er at We framstår som et særdeles originalt band, med mulighet til å appellere til mange - samtidig som mange av de mer reindyrka metalhodene bare blir forvirra: Hva er detta for no', liksom?

Du skal vite at bandet består av svært så habile musikere. Ikke minst gjør Krisvaag bak trommene innimellom ting du så absolutt ikke hadde venta deg.

Men for å like We må du altså ha sansen for å oppsøke nye jaktmarker. Ingen dum egenskap, spør du meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Lightyears Ahead

(04.06.03) "Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


We: Livin’ The Lore

(17.03.99) Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.