We: Dinosauric Futurobic

Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


Sjanger først: We befinner seg svært langt unna dødsrikene. Og dermed skal vi vel tilbake til Sabbath-tradisjonen? Nei - og slettes ikke til AC/DC!

Men altså: ThomasMTalloFelberg synger på ordendtlig; her brøles ikke fra grumsete farvann.

We er forresten fra Oslo, og har holdt det gående siden midten av 90-tallet. De opplevde et foreløpig karrierehøydepunkt på Roskilde 2000.

Ikke Ozzy, ikke Pantera, ikke Theatre Of Tragedy, ikke Def Leppard, ikke... hvor befinner de seg hen?

We spiller tung rock; derom hersker ingen tvil. Men her fins mangt et element fra prog-rocken. Mye fin koring, overraskende melodiføring, overganger & tricks & knep musikalsk "avanserte" band som Yes og (det tidlige) Genesis ville kjenne seg igjen i - og masse flott gitarspilling!

Summen av alt dette er at We framstår som et særdeles originalt band, med mulighet til å appellere til mange - samtidig som mange av de mer reindyrka metalhodene bare blir forvirra: Hva er detta for no', liksom?

Du skal vite at bandet består av svært så habile musikere. Ikke minst gjør Krisvaag bak trommene innimellom ting du så absolutt ikke hadde venta deg.

Men for å like We må du altså ha sansen for å oppsøke nye jaktmarker. Ingen dum egenskap, spør du meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Lightyears Ahead

(04.06.03) "Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


We: Livin’ The Lore

(17.03.99) Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.