We: Dinosauric Futurobic

Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


Sjanger først: We befinner seg svært langt unna dødsrikene. Og dermed skal vi vel tilbake til Sabbath-tradisjonen? Nei - og slettes ikke til AC/DC!

Men altså: ThomasMTalloFelberg synger på ordendtlig; her brøles ikke fra grumsete farvann.

We er forresten fra Oslo, og har holdt det gående siden midten av 90-tallet. De opplevde et foreløpig karrierehøydepunkt på Roskilde 2000.

Ikke Ozzy, ikke Pantera, ikke Theatre Of Tragedy, ikke Def Leppard, ikke... hvor befinner de seg hen?

We spiller tung rock; derom hersker ingen tvil. Men her fins mangt et element fra prog-rocken. Mye fin koring, overraskende melodiføring, overganger & tricks & knep musikalsk "avanserte" band som Yes og (det tidlige) Genesis ville kjenne seg igjen i - og masse flott gitarspilling!

Summen av alt dette er at We framstår som et særdeles originalt band, med mulighet til å appellere til mange - samtidig som mange av de mer reindyrka metalhodene bare blir forvirra: Hva er detta for no', liksom?

Du skal vite at bandet består av svært så habile musikere. Ikke minst gjør Krisvaag bak trommene innimellom ting du så absolutt ikke hadde venta deg.

Men for å like We må du altså ha sansen for å oppsøke nye jaktmarker. Ingen dum egenskap, spør du meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Lightyears Ahead

(04.06.03) "Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


We: Livin’ The Lore

(17.03.99) Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.