We: Livin’ The Lore

Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.



Åpningskuttet “Red Morning” setter lytteren umiddelbart i riktig stemning med seig, effektbasert gitarrock og stilsikker vokal. Det er lett å dra sammenligninger med band som Kyuss eller Fu Manchu, men We har likevel sitt eget sound helt intakt. Ikke at noen av disse bandene egentlig har funnet opp rocken, men We er også tydelig inspirert av 70-tallets tyngre musikalske strabaser, og bruker det stolt på et godt 90-talls vis.

Viktigst er det nok at de på “Livin’ The Lore” har laget særs gode og engasjerende låter, og manifesterer med dette sin plass blant eliten hva denne typen musikk angår.

Bortsett fra ett spor, er dette et gjennomført album verdt spillinger på høyt volum rundt om i hjemmene. Sjelden opplever man mer fengende rå riff og harde rockmelodier. Vokalen er ikke like troverdig gjennom hele albumet, men der hvor den skurrer en smule, blir den hjulpet av en vegg av massende gitarer. Der hvor den på den annen side er overbevisende slem, blir det drit tøft - og man må holde igjen for ikke å rive kåken i begeistring.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Lightyears Ahead

(04.06.03) "Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


We: Dinosauric Futurobic

(04.04.02) Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.