We: Livin’ The Lore

Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.



Åpningskuttet “Red Morning” setter lytteren umiddelbart i riktig stemning med seig, effektbasert gitarrock og stilsikker vokal. Det er lett å dra sammenligninger med band som Kyuss eller Fu Manchu, men We har likevel sitt eget sound helt intakt. Ikke at noen av disse bandene egentlig har funnet opp rocken, men We er også tydelig inspirert av 70-tallets tyngre musikalske strabaser, og bruker det stolt på et godt 90-talls vis.

Viktigst er det nok at de på “Livin’ The Lore” har laget særs gode og engasjerende låter, og manifesterer med dette sin plass blant eliten hva denne typen musikk angår.

Bortsett fra ett spor, er dette et gjennomført album verdt spillinger på høyt volum rundt om i hjemmene. Sjelden opplever man mer fengende rå riff og harde rockmelodier. Vokalen er ikke like troverdig gjennom hele albumet, men der hvor den skurrer en smule, blir den hjulpet av en vegg av massende gitarer. Der hvor den på den annen side er overbevisende slem, blir det drit tøft - og man må holde igjen for ikke å rive kåken i begeistring.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Lightyears Ahead

(04.06.03) "Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


We: Dinosauric Futurobic

(04.04.02) Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.