We: Livin’ The Lore

Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.



Åpningskuttet “Red Morning” setter lytteren umiddelbart i riktig stemning med seig, effektbasert gitarrock og stilsikker vokal. Det er lett å dra sammenligninger med band som Kyuss eller Fu Manchu, men We har likevel sitt eget sound helt intakt. Ikke at noen av disse bandene egentlig har funnet opp rocken, men We er også tydelig inspirert av 70-tallets tyngre musikalske strabaser, og bruker det stolt på et godt 90-talls vis.

Viktigst er det nok at de på “Livin’ The Lore” har laget særs gode og engasjerende låter, og manifesterer med dette sin plass blant eliten hva denne typen musikk angår.

Bortsett fra ett spor, er dette et gjennomført album verdt spillinger på høyt volum rundt om i hjemmene. Sjelden opplever man mer fengende rå riff og harde rockmelodier. Vokalen er ikke like troverdig gjennom hele albumet, men der hvor den skurrer en smule, blir den hjulpet av en vegg av massende gitarer. Der hvor den på den annen side er overbevisende slem, blir det drit tøft - og man må holde igjen for ikke å rive kåken i begeistring.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Lightyears Ahead

(04.06.03) "Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


We: Dinosauric Futurobic

(04.04.02) Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.