We: Livin’ The Lore

Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.



Åpningskuttet “Red Morning” setter lytteren umiddelbart i riktig stemning med seig, effektbasert gitarrock og stilsikker vokal. Det er lett å dra sammenligninger med band som Kyuss eller Fu Manchu, men We har likevel sitt eget sound helt intakt. Ikke at noen av disse bandene egentlig har funnet opp rocken, men We er også tydelig inspirert av 70-tallets tyngre musikalske strabaser, og bruker det stolt på et godt 90-talls vis.

Viktigst er det nok at de på “Livin’ The Lore” har laget særs gode og engasjerende låter, og manifesterer med dette sin plass blant eliten hva denne typen musikk angår.

Bortsett fra ett spor, er dette et gjennomført album verdt spillinger på høyt volum rundt om i hjemmene. Sjelden opplever man mer fengende rå riff og harde rockmelodier. Vokalen er ikke like troverdig gjennom hele albumet, men der hvor den skurrer en smule, blir den hjulpet av en vegg av massende gitarer. Der hvor den på den annen side er overbevisende slem, blir det drit tøft - og man må holde igjen for ikke å rive kåken i begeistring.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Lightyears Ahead

(04.06.03) "Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


We: Dinosauric Futurobic

(04.04.02) Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.