We: Lightyears Ahead

"Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


Det har gått et år siden We ga ut kritikerroste "Dinosauric Futurobic". Nå er de tilbake, og i minst like god form.

Det åpner med den uinteressante introen "Zuzu", men derfra stiger det fort i kvalitet. Who-aktige "Kickin'" setter standarden fra første riff. Rock 'n' roll-eposet "R'n'R (I Put My Life...)" er en seig og god rockelåt med stilful koring. Koringen er det Line Lockert og Live Roggen som står for. Skru opp lyden høyt og sett på denne. Da får du noen glimrende rockeminutter.

Krisvaag, Mr. Felberg, Don Dons og Goshie, som de kaller seg, gutta i We, har laget et flott minialbum. Etter en halvtime er det hele over, og det føles helt riktig. Dette er en tight og heftig utgivelse.

Hele veien, fra take-off til landing, viser We hvilke eminente musikere de er. Det er stramt og stilsikkert, lekent og elegant, men mest av alt: Veldig bra. Eksemplene kommer som perler på en snor.

"Lightyears Ahead" avsluttes med den nesten 14 minutt lange "Freak Capital Of The Universe". We har virkelig tatt de nødvendige stegene opp og frem nå. We har kommet for å bli.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Dinosauric Futurobic

(04.04.02) Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


We: Livin’ The Lore

(17.03.99) Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.