We: Lightyears Ahead

"Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


Det har gått et år siden We ga ut kritikerroste "Dinosauric Futurobic". Nå er de tilbake, og i minst like god form.

Det åpner med den uinteressante introen "Zuzu", men derfra stiger det fort i kvalitet. Who-aktige "Kickin'" setter standarden fra første riff. Rock 'n' roll-eposet "R'n'R (I Put My Life...)" er en seig og god rockelåt med stilful koring. Koringen er det Line Lockert og Live Roggen som står for. Skru opp lyden høyt og sett på denne. Da får du noen glimrende rockeminutter.

Krisvaag, Mr. Felberg, Don Dons og Goshie, som de kaller seg, gutta i We, har laget et flott minialbum. Etter en halvtime er det hele over, og det føles helt riktig. Dette er en tight og heftig utgivelse.

Hele veien, fra take-off til landing, viser We hvilke eminente musikere de er. Det er stramt og stilsikkert, lekent og elegant, men mest av alt: Veldig bra. Eksemplene kommer som perler på en snor.

"Lightyears Ahead" avsluttes med den nesten 14 minutt lange "Freak Capital Of The Universe". We har virkelig tatt de nødvendige stegene opp og frem nå. We har kommet for å bli.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Dinosauric Futurobic

(04.04.02) Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


We: Livin’ The Lore

(17.03.99) Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.