We: Lightyears Ahead

"Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


Det har gått et år siden We ga ut kritikerroste "Dinosauric Futurobic". Nå er de tilbake, og i minst like god form.

Det åpner med den uinteressante introen "Zuzu", men derfra stiger det fort i kvalitet. Who-aktige "Kickin'" setter standarden fra første riff. Rock 'n' roll-eposet "R'n'R (I Put My Life...)" er en seig og god rockelåt med stilful koring. Koringen er det Line Lockert og Live Roggen som står for. Skru opp lyden høyt og sett på denne. Da får du noen glimrende rockeminutter.

Krisvaag, Mr. Felberg, Don Dons og Goshie, som de kaller seg, gutta i We, har laget et flott minialbum. Etter en halvtime er det hele over, og det føles helt riktig. Dette er en tight og heftig utgivelse.

Hele veien, fra take-off til landing, viser We hvilke eminente musikere de er. Det er stramt og stilsikkert, lekent og elegant, men mest av alt: Veldig bra. Eksemplene kommer som perler på en snor.

"Lightyears Ahead" avsluttes med den nesten 14 minutt lange "Freak Capital Of The Universe". We har virkelig tatt de nødvendige stegene opp og frem nå. We har kommet for å bli.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Dinosauric Futurobic

(04.04.02) Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


We: Livin’ The Lore

(17.03.99) Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.