We: Lightyears Ahead

"Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


Det har gått et år siden We ga ut kritikerroste "Dinosauric Futurobic". Nå er de tilbake, og i minst like god form.

Det åpner med den uinteressante introen "Zuzu", men derfra stiger det fort i kvalitet. Who-aktige "Kickin'" setter standarden fra første riff. Rock 'n' roll-eposet "R'n'R (I Put My Life...)" er en seig og god rockelåt med stilful koring. Koringen er det Line Lockert og Live Roggen som står for. Skru opp lyden høyt og sett på denne. Da får du noen glimrende rockeminutter.

Krisvaag, Mr. Felberg, Don Dons og Goshie, som de kaller seg, gutta i We, har laget et flott minialbum. Etter en halvtime er det hele over, og det føles helt riktig. Dette er en tight og heftig utgivelse.

Hele veien, fra take-off til landing, viser We hvilke eminente musikere de er. Det er stramt og stilsikkert, lekent og elegant, men mest av alt: Veldig bra. Eksemplene kommer som perler på en snor.

"Lightyears Ahead" avsluttes med den nesten 14 minutt lange "Freak Capital Of The Universe". We har virkelig tatt de nødvendige stegene opp og frem nå. We har kommet for å bli.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Dinosauric Futurobic

(04.04.02) Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


We: Livin’ The Lore

(17.03.99) Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.