Furia: ep

Noen band har åpenbart godt av å være bare "litt kjent" over en relativt lang periode. Furia var Zoom-band så tidlig som i 2000, og har siden turnert både på kontinentet og på de britiske øyer. Det har gjort dem godt. Nå leverer de en debut-ep som er særdeles fin. En elskelig liten sak av typen repeat all, please.


"Furia ep" består av fire singler, i betydninga fire like fine sanger. For tjue år siden ville man likevel helst kalt dem typiske albumspor.

"Right On Time", "Sisu", "Starcounting", "Low" - ingen av dem er singler av den typen Natalie Imbruglia eller Kylie Minogue serverer. Ikke rett i øret på den måten.

Likevel er de veldig rett i øret; derav "repeat all"-effekten. Alle sangene er umiddelbart tiltrekkende, og etter å ha hørt dem noen ganger har du følelsen av at de alle er - ja, typiske rett-i-øret-sanger.

Furia - for øvrig fra Os utafor Bergen; FrPs utstillingsvindu av en kommune - spiller stort anlagt popmuiskk med røtter i det svartkledte, anglo-amerikanske 80-tall: Dead Can Dance, The Church, Psychedelic Furs.

Forseggjort, velarrangert, ofte med dype undertoner.

Stine Kobbeltvedt har virkelig kvaliteter som sanger, men jeg oppfatter "Furia ep" først og fremst som produktet av et veldig, veldig bra band.

Om jeg hadde hånda på kulturkronene, skulle jeg latt disse jentene få lov å dyrke seg sjøl en periode - i det drivhuset de sjøl måtte velge. Sannsynligvis ville de valgt konsertscenen, til glede også for oss andre. Sjansen for at ordfører Søviknes skriver ut en sjekk på noen hundre tusen er vel dessverre beskjeden.

Når det er sangt, har jeg en klar følelse av at Furia også kommer til å greie seg svært så godt i det såkalte frie marked.

Et reint jenteband - dermed låter det vel feminint? Nei, ikke spesielt. Spesielt, bare på ett vis: Spesielt bra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Furia: Piece Of Paradise

(05.12.06) Furia har ligget å vaket mot en gjennombrudd i flere år nå, men innfrir ikke helt på dette albumet. At produsentgudinna Sylvia Massy (Tool, Johnny Cash, The Smashing Pumpkins, System Of A Down) har dratt i spakene hjelper ikke stort når låtmaterialet altfor ofte blir av den kjedelige sorten.


Furia: ...And Then We Married The World

(15.02.03) Endelig kom albumdebuten til det lovende Bergensbandet Furia. De har gått den kloke veien med å gjøre maksimalt med konserter siden oppstarten, og resultatet har blitt et samspilt band med mange refrengsterke låter.


Øyafestivalen, lørdag

(11.08.02) (Oslo/PULS): Nok en solrik dag i Middelalderparken, da Øyafestivalen avsluttet lørdag. Veldig veldig utsolgt, men allikevel med god boltreplass for alle de heldige som hadde fått tak i billett. Arrangementmessig har Øyafestivalen 02` vært helt perfekt gjennomført.


Silver og Furia klare for Storbritannia i mars

(02.02.01) Vinnerne av Zoom '00 - Silver og Furia - er begge klare for en 25 gig'ers turné som starter i Harstad i slutten av måneden. Høydepunktet blir likevel én tettpakka uke i England og Skottland i begynnelsen av mars. Med seg får de det "norske" London-baserte og Adrian Boss-signa bandet Libido.


Silver og Furia årets ZOOM-band

(26.11.00) I hele høst har Osloklubben So What! presentert nesten ukjente, spennende og ambisiøse band på sine ZOOM '00-arrangementer. I fjor stakk blant annet Martine & Mirejam av med "seier'n", og dro på UK-turné med Påsan. Denne gangen ble det Silver og Furia som i slutten av februar drar på 20 gig'ers So What!-arrangert turné. Først Norge og by:Larm i Tromsø, deretter følger England, Skottland og Irland.


Besøk Furia

(03.02.00) Furia? Et ungt, meget lovende jenteband fra Bergen. Vi henviser så gjerne til deres nyopprettede hjemmeside.


Da Furia sjarmerte Bø i senk

(02.09.99) Siden vi er så godt i gang med unge jenter uten platekontrakt (se anmeldelse av ”Stiff Nipples Volume 2”), bringer vi med stor glede videre disse betraktninger fra Bø i Telemark:


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.