Furia: ep

Noen band har åpenbart godt av å være bare "litt kjent" over en relativt lang periode. Furia var Zoom-band så tidlig som i 2000, og har siden turnert både på kontinentet og på de britiske øyer. Det har gjort dem godt. Nå leverer de en debut-ep som er særdeles fin. En elskelig liten sak av typen repeat all, please.


"Furia ep" består av fire singler, i betydninga fire like fine sanger. For tjue år siden ville man likevel helst kalt dem typiske albumspor.

"Right On Time", "Sisu", "Starcounting", "Low" - ingen av dem er singler av den typen Natalie Imbruglia eller Kylie Minogue serverer. Ikke rett i øret på den måten.

Likevel er de veldig rett i øret; derav "repeat all"-effekten. Alle sangene er umiddelbart tiltrekkende, og etter å ha hørt dem noen ganger har du følelsen av at de alle er - ja, typiske rett-i-øret-sanger.

Furia - for øvrig fra Os utafor Bergen; FrPs utstillingsvindu av en kommune - spiller stort anlagt popmuiskk med røtter i det svartkledte, anglo-amerikanske 80-tall: Dead Can Dance, The Church, Psychedelic Furs.

Forseggjort, velarrangert, ofte med dype undertoner.

Stine Kobbeltvedt har virkelig kvaliteter som sanger, men jeg oppfatter "Furia ep" først og fremst som produktet av et veldig, veldig bra band.

Om jeg hadde hånda på kulturkronene, skulle jeg latt disse jentene få lov å dyrke seg sjøl en periode - i det drivhuset de sjøl måtte velge. Sannsynligvis ville de valgt konsertscenen, til glede også for oss andre. Sjansen for at ordfører Søviknes skriver ut en sjekk på noen hundre tusen er vel dessverre beskjeden.

Når det er sangt, har jeg en klar følelse av at Furia også kommer til å greie seg svært så godt i det såkalte frie marked.

Et reint jenteband - dermed låter det vel feminint? Nei, ikke spesielt. Spesielt, bare på ett vis: Spesielt bra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Furia: Piece Of Paradise

(05.12.06) Furia har ligget å vaket mot en gjennombrudd i flere år nå, men innfrir ikke helt på dette albumet. At produsentgudinna Sylvia Massy (Tool, Johnny Cash, The Smashing Pumpkins, System Of A Down) har dratt i spakene hjelper ikke stort når låtmaterialet altfor ofte blir av den kjedelige sorten.


Furia: ...And Then We Married The World

(15.02.03) Endelig kom albumdebuten til det lovende Bergensbandet Furia. De har gått den kloke veien med å gjøre maksimalt med konserter siden oppstarten, og resultatet har blitt et samspilt band med mange refrengsterke låter.


Øyafestivalen, lørdag

(11.08.02) (Oslo/PULS): Nok en solrik dag i Middelalderparken, da Øyafestivalen avsluttet lørdag. Veldig veldig utsolgt, men allikevel med god boltreplass for alle de heldige som hadde fått tak i billett. Arrangementmessig har Øyafestivalen 02` vært helt perfekt gjennomført.


Silver og Furia klare for Storbritannia i mars

(02.02.01) Vinnerne av Zoom '00 - Silver og Furia - er begge klare for en 25 gig'ers turné som starter i Harstad i slutten av måneden. Høydepunktet blir likevel én tettpakka uke i England og Skottland i begynnelsen av mars. Med seg får de det "norske" London-baserte og Adrian Boss-signa bandet Libido.


Silver og Furia årets ZOOM-band

(26.11.00) I hele høst har Osloklubben So What! presentert nesten ukjente, spennende og ambisiøse band på sine ZOOM '00-arrangementer. I fjor stakk blant annet Martine & Mirejam av med "seier'n", og dro på UK-turné med Påsan. Denne gangen ble det Silver og Furia som i slutten av februar drar på 20 gig'ers So What!-arrangert turné. Først Norge og by:Larm i Tromsø, deretter følger England, Skottland og Irland.


Besøk Furia

(03.02.00) Furia? Et ungt, meget lovende jenteband fra Bergen. Vi henviser så gjerne til deres nyopprettede hjemmeside.


Da Furia sjarmerte Bø i senk

(02.09.99) Siden vi er så godt i gang med unge jenter uten platekontrakt (se anmeldelse av ”Stiff Nipples Volume 2”), bringer vi med stor glede videre disse betraktninger fra Bø i Telemark:


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.