Furia: ...And Then We Married The World

Endelig kom albumdebuten til det lovende Bergensbandet Furia. De har gått den kloke veien med å gjøre maksimalt med konserter siden oppstarten, og resultatet har blitt et samspilt band med mange refrengsterke låter.


Produksjonsmessig er det også mye fint på ...And Then We Married The World selv om jeg kanskje skulle ønske litt mer trøkk i kompet, samt litt mer kraft i Stine Kobbeltvedts vokale prestasjoner.

Men jøss, Furia er langt fra å skuffe. Mest på grunn av at deres debutalbum inneholder uendelig mange sterke låter. Popperler som Leave, Too Close og All I Need To Know har kvaliteter som rettferdiggjør ukesvis med radiospilling på stasjonenes A-lister.

Arrangementsmessig er også Furia sterke. Gitarfigurer, trommedetaljer og ikke minst korarrangementene løfter låtene til kvintetten himmelshøyt. En utfordring er det å gjengi alt live, og vi får jo bare håpe at jentene har funnet en middelvei slik at sceneversjonen av Furia ikke er en nedtur i forhold til på plata. Men den erfaringen har de heldigvis gjort mange ganger over flere år.

Furia viser langt på vei at de er et klokt band som har prioritert riktig. Ingen vits i å debutere før alle ledd er bra nok. Derfor er ...And Then We Married The World en kjærkommen og etterlengtet debut, etter at de har turnert land og strand før denne utgivelsen. Og nå blir de å finne på mange scener over hele landet frem til midten av mai, så blir det vel festivaler etterpå.

Ser du Furia i platebutikken din, eller en plakat om konsert på ditt lokale hjemsted er det ingen vits å nøle. Dette er rett og slett et dritbra band, ikke noe mer å si om den saken.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Furia: Piece Of Paradise

(05.12.06) Furia har ligget å vaket mot en gjennombrudd i flere år nå, men innfrir ikke helt på dette albumet. At produsentgudinna Sylvia Massy (Tool, Johnny Cash, The Smashing Pumpkins, System Of A Down) har dratt i spakene hjelper ikke stort når låtmaterialet altfor ofte blir av den kjedelige sorten.


Øyafestivalen, lørdag

(11.08.02) (Oslo/PULS): Nok en solrik dag i Middelalderparken, da Øyafestivalen avsluttet lørdag. Veldig veldig utsolgt, men allikevel med god boltreplass for alle de heldige som hadde fått tak i billett. Arrangementmessig har Øyafestivalen 02` vært helt perfekt gjennomført.


Furia: ep

(27.03.02) Noen band har åpenbart godt av å være bare "litt kjent" over en relativt lang periode. Furia var Zoom-band så tidlig som i 2000, og har siden turnert både på kontinentet og på de britiske øyer. Det har gjort dem godt. Nå leverer de en debut-ep som er særdeles fin. En elskelig liten sak av typen repeat all, please.


Silver og Furia klare for Storbritannia i mars

(02.02.01) Vinnerne av Zoom '00 - Silver og Furia - er begge klare for en 25 gig'ers turné som starter i Harstad i slutten av måneden. Høydepunktet blir likevel én tettpakka uke i England og Skottland i begynnelsen av mars. Med seg får de det "norske" London-baserte og Adrian Boss-signa bandet Libido.


Silver og Furia årets ZOOM-band

(26.11.00) I hele høst har Osloklubben So What! presentert nesten ukjente, spennende og ambisiøse band på sine ZOOM '00-arrangementer. I fjor stakk blant annet Martine & Mirejam av med "seier'n", og dro på UK-turné med Påsan. Denne gangen ble det Silver og Furia som i slutten av februar drar på 20 gig'ers So What!-arrangert turné. Først Norge og by:Larm i Tromsø, deretter følger England, Skottland og Irland.


Besøk Furia

(03.02.00) Furia? Et ungt, meget lovende jenteband fra Bergen. Vi henviser så gjerne til deres nyopprettede hjemmeside.


Da Furia sjarmerte Bø i senk

(02.09.99) Siden vi er så godt i gang med unge jenter uten platekontrakt (se anmeldelse av ”Stiff Nipples Volume 2”), bringer vi med stor glede videre disse betraktninger fra Bø i Telemark:


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.