Furia: ...And Then We Married The World

Endelig kom albumdebuten til det lovende Bergensbandet Furia. De har gått den kloke veien med å gjøre maksimalt med konserter siden oppstarten, og resultatet har blitt et samspilt band med mange refrengsterke låter.


Produksjonsmessig er det også mye fint på ...And Then We Married The World selv om jeg kanskje skulle ønske litt mer trøkk i kompet, samt litt mer kraft i Stine Kobbeltvedts vokale prestasjoner.

Men jøss, Furia er langt fra å skuffe. Mest på grunn av at deres debutalbum inneholder uendelig mange sterke låter. Popperler som Leave, Too Close og All I Need To Know har kvaliteter som rettferdiggjør ukesvis med radiospilling på stasjonenes A-lister.

Arrangementsmessig er også Furia sterke. Gitarfigurer, trommedetaljer og ikke minst korarrangementene løfter låtene til kvintetten himmelshøyt. En utfordring er det å gjengi alt live, og vi får jo bare håpe at jentene har funnet en middelvei slik at sceneversjonen av Furia ikke er en nedtur i forhold til på plata. Men den erfaringen har de heldigvis gjort mange ganger over flere år.

Furia viser langt på vei at de er et klokt band som har prioritert riktig. Ingen vits i å debutere før alle ledd er bra nok. Derfor er ...And Then We Married The World en kjærkommen og etterlengtet debut, etter at de har turnert land og strand før denne utgivelsen. Og nå blir de å finne på mange scener over hele landet frem til midten av mai, så blir det vel festivaler etterpå.

Ser du Furia i platebutikken din, eller en plakat om konsert på ditt lokale hjemsted er det ingen vits å nøle. Dette er rett og slett et dritbra band, ikke noe mer å si om den saken.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Furia: Piece Of Paradise

(05.12.06) Furia har ligget å vaket mot en gjennombrudd i flere år nå, men innfrir ikke helt på dette albumet. At produsentgudinna Sylvia Massy (Tool, Johnny Cash, The Smashing Pumpkins, System Of A Down) har dratt i spakene hjelper ikke stort når låtmaterialet altfor ofte blir av den kjedelige sorten.


Øyafestivalen, lørdag

(11.08.02) (Oslo/PULS): Nok en solrik dag i Middelalderparken, da Øyafestivalen avsluttet lørdag. Veldig veldig utsolgt, men allikevel med god boltreplass for alle de heldige som hadde fått tak i billett. Arrangementmessig har Øyafestivalen 02` vært helt perfekt gjennomført.


Furia: ep

(27.03.02) Noen band har åpenbart godt av å være bare "litt kjent" over en relativt lang periode. Furia var Zoom-band så tidlig som i 2000, og har siden turnert både på kontinentet og på de britiske øyer. Det har gjort dem godt. Nå leverer de en debut-ep som er særdeles fin. En elskelig liten sak av typen repeat all, please.


Silver og Furia klare for Storbritannia i mars

(02.02.01) Vinnerne av Zoom '00 - Silver og Furia - er begge klare for en 25 gig'ers turné som starter i Harstad i slutten av måneden. Høydepunktet blir likevel én tettpakka uke i England og Skottland i begynnelsen av mars. Med seg får de det "norske" London-baserte og Adrian Boss-signa bandet Libido.


Silver og Furia årets ZOOM-band

(26.11.00) I hele høst har Osloklubben So What! presentert nesten ukjente, spennende og ambisiøse band på sine ZOOM '00-arrangementer. I fjor stakk blant annet Martine & Mirejam av med "seier'n", og dro på UK-turné med Påsan. Denne gangen ble det Silver og Furia som i slutten av februar drar på 20 gig'ers So What!-arrangert turné. Først Norge og by:Larm i Tromsø, deretter følger England, Skottland og Irland.


Besøk Furia

(03.02.00) Furia? Et ungt, meget lovende jenteband fra Bergen. Vi henviser så gjerne til deres nyopprettede hjemmeside.


Da Furia sjarmerte Bø i senk

(02.09.99) Siden vi er så godt i gang med unge jenter uten platekontrakt (se anmeldelse av ”Stiff Nipples Volume 2”), bringer vi med stor glede videre disse betraktninger fra Bø i Telemark:


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.