Fett Depeche Mode!
(Oslo/Puls): Det var et fullsatt Oslo Spektrum som tok i mot Depeche Mode med åpne armer. Og det var en overernergisk David Gahan som møtte oss fra scenen. Med hopp og sprett og en nesten The Mask-aktig dansing sørget han for at det var få kjedelige øyeblikk denne kvelden.
Depeche Mode / /
Allerede på den tredje låta måtte Gahan kaste vesten (mens en av gospeldamene fortsatt hadde svær pelskåpe på!!!), og det var tendenser til trampeklapp i publikum.
Det var en ganske mektig opplevelse å se havet av hender som veivet i takt med musikken. Sjeldent har vel et Spektrum-publikum vært mer med enn de var i kveld. Da "Try Walking In My Shoes" drønnet løs fra scenen ble jeg slått av hvor perfekt lyden også var. Sidemannen min utbrøt Fy faen! Dette er mer heavy enn Nine Inch Nails!, og stort bedre kan det vel ikke sies.
Men så inntraff dessverre en liten nedtur i konserten. Låter som "Tranquility", "Breathe" og "Freelove" ble litt for rolige i forhold til det bandet virkelig kunne ha disket opp med. Når attpåtil Gahan forlot scenen på en del av låtene, og Martin Gore overtok vokalen, så var litt av intensiteten borte. Det ble en liten Elton John-periode som jeg personlig godt kunne ha vært foruten.
"Freelove" var omtrent like tøff som en blanding av Barry Manilow og Oslo Gospel Choir, og jeg var redd dette skulle vare lenge. Men så kom heldigvis Gahan tilbake, og det buldret løs med låter som "Enjoy The Silence", "I Feel You" - definitivt ett av mange høydepunkt! og "It´s No Good".
Hovedsettet ble avsluttet med "Personal Jesus", til overveldende respons fra publikum. Akkompagnert av blinkende lyskryss som gikk opp og ned over scenen, ble samtlige hender i Spektrum skutt opp i været på ordet reach (reach out and touch me).
Bandet forlot scenen, men det varte ikke lenge før de fulgte publikums kommandorop om mer. Øredøvende applaus møtte dem da de kom tilbake og jeg tror dette er en av de få gangene jeg virkelig har angret på at jeg ikke hadde med meg ørepropper på konsert.
![]() GAHAN: Konge i 'Black Celebration'! ( ) |
"Black Celebration" var konge, og da det hele ble avsluttet av "Never Let Me Down Again", var det et fornøyd publikum som hadde tilbrakt to timer sammen med heltene sine i Oslo Spektrum.
Låter fra albumene "Ultra" og "Exciter" dominerte konserten, forståelig nok. Heldigvis hadde Depeche med en god del av de gamle hitsene også, men personlig savnet jeg låter som "Barrel Of A Gun", "Master And Servant" og "People Are People".
Men hei; jeg klager ikke. Med noen få coole moves forlot Gahan scenen. Og vi ønsker dem hjertelig velkommen tilbake.
scenen. Og vi ønsker dem hjertelig velkommen tilbake.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Knallbra Depeche Mode!
(24.03.23) Gamle helter blir som splitter nye, ifølge vår anmelder. Depeche Mode er tilbake.
Depeche Mode spenner forventningene høyt
(15.03.23) Det er en knapp måned siden "Ghosts Again" som minte om gamle dagers suverene Depeche og var trygt og bra og lovte godt for skiva, og så kommer dette. DETTE, lzm, "My Cosmos Is Mine", mitt kosmos er mitt???
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.