Depeche Mode spenner forventningene høyt

Det er en knapp måned siden "Ghosts Again" som minte om gamle dagers suverene Depeche og var trygt og bra og lovte godt for skiva, og så kommer dette. DETTE, lzm, "My Cosmos Is Mine", mitt kosmos er mitt???

Av Siri Bjoner // 15.03.23

Konfirmasjonspresten vår spilte (det han påstod var) Bowie baklengs for å vise hvilke uhyrlige tekster man da fikk frem. Det var ingen av oss som hørte noen klare ord, men det var irrelevant. Hver gang jeg etter dette har hørt noen spille noe baklengs har jeg tenkt på det minnet, av galskapen som gjøres i religions navn.

Og her er det baklengsspilling. "My Cosmos Is Mine" er dyster. Der "Ghosts Again" var mørk og trist i tekst og bilde, er denne låta grunnleggende dystopisk, det er tilbake til røttene med renere industrialtendenser og synth -og det er garantert mange som kommer til å mislike den.

"Don't toy with my heart//Don't knock down my shrines//Don't alter my headlines //My Cosmos Is Mine"

Lang nok spoiler nå eller?

"No war, no war, no war, no war//No more, no more, no more, no more//No fear, no fear, no fear, no fear//Not here, not here, not here, not here//No rain, no clouds//No pain, no shrouds//No final breaths//No senseless deaths"

Lydbildet er stort, nesten som kosmoset. Der jeg måtte lytte til "Ghosts Again" et par ganger for å bestemme om jeg likte den, så falt denne på plass med én gang. Introen alene gjør hele låta, og så bare fortsetter det å dundre avgårde. Det er tungt. Det er melodiøst. Det er mye som skjer. Dette er Depeche Mode på sitt desidert beste.

"Don't stare at my soul//I swear it is fine//Its borders are outlined//My cosmos is mine"

Da jeg hørte "Ghosts Again" tenkte jeg at dette kan bli bra. Jeg må innrømme at nå gleder jeg meg som en unge til skiva kommer. Dette kan bli monumentalt! Hvilken fantastisk deilig låt!

For ja: Mitt kosmos er mitt. Ikke kast bort tiden på å leke med meg.