St.Thomas: I`m Coming Home

Så var det duket for oppfølgeren til en av fjorårets beste norske skiver. St Thomas følger opp Mysterious Walks med et album spekket av gode og vindskeive låter, og linken til tidlig Neil Young må atter en gang dras fram, uten at behøver være noe negativt. I`m Coming Home er nemlig en skive du blir forelska i etter èn gjennomhøring, og som uten tvil må være med i kåringa av årets norske album når den tid kommer.


I fjor var undertegnede på Øyafestivalen og så Emily Lang, med Thomas Hansen i spissen. Den gang utropte jeg Cornerman til et av festivalens ubestridte høydepunkter, og jaggu er ikke låta inne på selveste (!) VG-lista sånn ca et år etter.

"Cornerman" er en av de aller beste låtene som har penetrert øra mine i sommer, og har blitt en velfortjent hit for Thomas. Men I`m Coming Home er mer enn bare denne. Her finnes det mengder av låter som kan bli en like stor hit.

Åpningskuttet "The Cool Song" for eksempel, er akkurat så cool som tittelen antyder. "I`ve never seen a cowboy before...." synger Hansen, uten å være helt troverdig akkurat på det punktet, der han slentrer avgårde som om han skulle vært en cowboy i hele sitt tjuefemårige liv.

Et knippe glitrende låter følger, med "Take A Dance With Me" og balladen "Strangers Out Of Blue" som et par av skivas umiddelbare højdare.

Dette er urban countryrock med enormt mye stil og sjarm. Plata er visstnok spilt inn i løpet av ni dager på et loft i et hus utenfor hans opprinnelsested i Bergen, med hjelp fra blandt annet medlemmer i Ai Phoenix, som han turnérte med tidligere i år.

Selve produksjonen kan virke noe amatørmessig, men det kler musikken så ekstremt bra, at det ikke er negativt i det hele tatt; snarer tvert imot. Musikk som dette skal være litt skranglete, og så lenge låtmateriale er av ypperste kvalitet stort sett hele veien, er det lite å utsette på akkurat det.

Kun én låt kunne etter min mening vært kutta ut fra albumet - "Failure #1" - en ekstremt kjedelig låt, som ikke burde blitt funnet god nok for et ellers strålende andre-album fra St.Thomas.

En større Norgesturnè er på gang nå i høst, og St.Thomas bør absolutt være verdt et besøk. Om muligheten ikke er tilstede der du bor, så kan du alltids svi av noen kroner på dette albumet, for det er defintivt verdt en investering.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse Artister: St. Thomas

(20.10.08) Rett etter ettårsdagen for St.Thomas’ bortgang slipper plateselskapet Racing Junior en magisk minneboks inneholdende de største skattene artisten skapte i løpet av sitt knappe tiår i rampelyset. Den er rett og slett rørende fullkommen.


Saint Thomas er død

(11.09.07) Thomas Hansen, bedre kjent under artistnavnet Saint Thomas, ble funnet død i sitt hjem i går kveld. Han ble 31 år gammel.


Saint Thomas rocka for de få

(22.09.05) (Kristiansand/PULS): Det var knapt 50 mennesker inne på Østsia onsdag kveld når Saint Thomas tok turen innom Kristiansand under sin norgesturnè. Synd, for trioen leverte en svært så respektabel forestilling.


Saint Thomas: Children Of The New Brigade

(25.08.05) På sitt femte album leverer Thomas Hansen for første gang en sangprestasjon som skal få ståkarakter i engelsk muntlig. Og ikke bare det; melodiene er tidvis av ganske solid kaliber.


Saint Thomas er her igjen

(22.08.05) I dag slipper Saint Thomas sin nye skive, ”Children Of The New Brigade”. - Det er min hittil ærligste utgivelse, sier hovedpersonen selv.


Lunt og lugnt med St. Thomas

(06.02.04) (Oslo/PULS): Lite folk var det, men de som var der opplevde en lun kveld med en høyt profilert norsk soloartist; St. Thomas. Og jammen ble det ikke hyggelige overraskelser også.


St. Thomas på Rockefeller i kveld

(04.02.04) I kveld, onsdag, inntar Thomas Hansen aka St. Thomas Rockefeller med sin nyeste plate "Let's Grow Together" i bagasjen.


St. Thomas: Let´s Grow Together

(11.01.04) 10 måneder etter sin hittil største suksess, "Hey Harmony", tar St. Thomas et kraftig oppgjør med den grusomt slemme platebransjen. For sikkerhets skyld har platen undertittelen "The Comeback of St. Thomas". Jeg tviler på om det skaper i furore norsk platebransje, men låtteft, humor og underfundighet har St. Thomas mengder av.


St Thomas: Hey Harmony

(21.03.03) Det har formelig haglet lovord om dette tredjealbumet til Thomas Hansen aka St Thomas. Velfortjent? Nja, til tider kan "Hey Harmony" være grei skuring, men albumet er ikke bedre enn forrige forsøk "I`m Coming Home".


HGH: Seb's Hotel

(26.02.03) St. Thomas er utropt til landets ukronede skranglekonge, men han får god konkurranse av herrene Gebhardt og Hagfors. HGH er et sideprosjekt for dem begge, der de ellers har tilhold i henholdsvis Motorpsycho og Home Groan. Men først og fremst er HGH et overskuddsprosjekt. En drøy halvtime på Seb's Hotel frister så avgjort til re-booking.


St. Thomas: A Long Long Time EP

(04.02.03) Thomas Hansen skrangler videre, etter hvert i kjent og meget kjær stil. Tittelkuttet er virkelig ei perle; superkommers - men likevel så langt unna "listepop" som det er mulig å komme. Det høres ut som de sitter ved kjøkkenbordet og koser seg. Kanskje var det sånn denne innspillinga foregikk?


St. Thomas til sjenerende leven

(31.08.01) (Oslo/PULS): St.Thomas så ut til å ha publikum i sin hule hånd; So What! var utsolgt, og det virka som de fleste frammøtte hadde kommet for å oppleve en musikalsk hyrdestund med Thomas Hansen & hans Magic Band. Men hva skjer? Mer enn halvparten av de frammøtte gir fullstendig faen i musikken på scenen, og finner det mer interessant å prate høylydt med naboen og drikke mengder med øl, mens tjue prosent fortvila prøver gi St.Thomas en sjanse til å overbevise.


St Thomas: The Cornerman EP

(06.06.01) St Thomas - aka Thomas Hansen - har hatt betydlig mer suksess etter at han forlot Emily Lang. En rekke spillejobber på kontinentet og de bristiske øyer har medført tildels særdeles gode kritikker i tillegg til ytterligere konserter utover sommer'n. Med sin Neil Young-aktige aksent og behagelige leirbålsfeel viser han her noe grunnen til suksessen: Melodiøse viser til enkle rytmer.


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


St. Thomas til Roskilde

(05.04.01) Som den sjette norske artist er St. Thomas bekrefta booka inn på årets Roskilde-festival. Aldri har Norge vært så godt representert på Dyrskueplassen, og dette kan bare forstås som en ytterligere annerkjennelse av norsk rocks kvalitetsheving de siste åra.


St. Thomas: Mysterious Walks

(11.10.00) Etter en rekke gode konserter har det knyttet seg en viss forventning til Thomas Hansens debutskive. Det er godt å se at han innfrir. Den 12 spor lange skiva lander et sted midt mellom Beck og Neil Young.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.