Saint Thomas rocka for de få

(Kristiansand/PULS): Det var knapt 50 mennesker inne på Østsia onsdag kveld når Saint Thomas tok turen innom Kristiansand under sin norgesturnè. Synd, for trioen leverte en svært så respektabel forestilling.


Saint Thomas / /


Sist Thomas spilte på samme sted, var det for 200 publikummere (2004). Nå har han nettopp sluppet sitt kanskje beste album i hele karrieren, men det må ha gått studenter og sørlendinger hus forbi. Det var mildt sagt glissent i det fine konsertlokale på Høgskolen i Agder.

Etter en koselig supportjobb fra et par av gutta i bandet Seven Doors Hotel, ble det etterhvert klart for Saint Thomas. Med seg på scenen hadde han Petter Pogo (Jokke & Valentinerne) på bass og Alexander Lindbäck fra Seven Doors Hotel på trommer. Saint Thomas holdt seg til vokal og elektrisk gitar. Jeg hadde ikke på forhånd trodd at en konsert med Saint Thomas skulle forgå uten et eneste innslag av akustisk gitar, men slik var det denne kvelden.

Det har som vanlig ikke gått helt knirkefritt på denne turnèen. Thomas har stått åpent fram med sine alkoholproblemer, og fyren er ekstremt varierende i humøret. Han var tydelig skuffa over frammøtet denne kvelden, og kommunikasjonen med publikum var det Pogo og Lindbäck som måtte ta seg av. Istedetfor å lempe ut frustrasjon mot publikum, valgte Thomas å bruke gitaren til å få ut litt aggresjon. Det var til tider litt garasjerock-tendenser på scenen denne kvelden, med et herlig driv i låtene. Kombinert med den førsteklasses koringa til Petter Pogo og Alexander Lindbäck, låt Saint Thomas knallbra denne kvelden.

Saint Thomas har etterhvert opparbeida seg en lang rekke godlåter, og fikk plass til mange i løpet av den drøye timen de stod på scenen.


( )

"Cornerman", "The Cool Song", "Of Course You Were There", "Heros Making Dinner" og så videre. Det var en fin setliste vi fikk servert, selv om hans siste singel "Morning Dancer" muligens var savnet av noen.

Når konserten var over, og de få frammøtte roper på mere, tok Thomas mot til seg å snakket litt med publikum. Han beklaget at han ikke hadde sagt noe under konserten, og skyldte på at det ble mye alkohol når man er ute på veien. Så avsluttet han alene på scenen med låta "Strangers Out Of Blue". Finfint!

Det er tydelig at Saint Thomas sliter litt mentalt, og han er smertelig klar over det selv også. Derfor vet man aldri hva man får når man drar på konsert med han. Onsdag kveld fikk vi garasjerock-Thomas, og det var vi mer enn fornøyd med.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse Artister: St. Thomas

(20.10.08) Rett etter ettårsdagen for St.Thomas’ bortgang slipper plateselskapet Racing Junior en magisk minneboks inneholdende de største skattene artisten skapte i løpet av sitt knappe tiår i rampelyset. Den er rett og slett rørende fullkommen.


Saint Thomas er død

(11.09.07) Thomas Hansen, bedre kjent under artistnavnet Saint Thomas, ble funnet død i sitt hjem i går kveld. Han ble 31 år gammel.


Saint Thomas: Children Of The New Brigade

(25.08.05) På sitt femte album leverer Thomas Hansen for første gang en sangprestasjon som skal få ståkarakter i engelsk muntlig. Og ikke bare det; melodiene er tidvis av ganske solid kaliber.


Saint Thomas er her igjen

(22.08.05) I dag slipper Saint Thomas sin nye skive, ”Children Of The New Brigade”. - Det er min hittil ærligste utgivelse, sier hovedpersonen selv.


Lunt og lugnt med St. Thomas

(06.02.04) (Oslo/PULS): Lite folk var det, men de som var der opplevde en lun kveld med en høyt profilert norsk soloartist; St. Thomas. Og jammen ble det ikke hyggelige overraskelser også.


St. Thomas på Rockefeller i kveld

(04.02.04) I kveld, onsdag, inntar Thomas Hansen aka St. Thomas Rockefeller med sin nyeste plate "Let's Grow Together" i bagasjen.


St. Thomas: Let´s Grow Together

(11.01.04) 10 måneder etter sin hittil største suksess, "Hey Harmony", tar St. Thomas et kraftig oppgjør med den grusomt slemme platebransjen. For sikkerhets skyld har platen undertittelen "The Comeback of St. Thomas". Jeg tviler på om det skaper i furore norsk platebransje, men låtteft, humor og underfundighet har St. Thomas mengder av.


St Thomas: Hey Harmony

(21.03.03) Det har formelig haglet lovord om dette tredjealbumet til Thomas Hansen aka St Thomas. Velfortjent? Nja, til tider kan "Hey Harmony" være grei skuring, men albumet er ikke bedre enn forrige forsøk "I`m Coming Home".


HGH: Seb's Hotel

(26.02.03) St. Thomas er utropt til landets ukronede skranglekonge, men han får god konkurranse av herrene Gebhardt og Hagfors. HGH er et sideprosjekt for dem begge, der de ellers har tilhold i henholdsvis Motorpsycho og Home Groan. Men først og fremst er HGH et overskuddsprosjekt. En drøy halvtime på Seb's Hotel frister så avgjort til re-booking.


St. Thomas: A Long Long Time EP

(04.02.03) Thomas Hansen skrangler videre, etter hvert i kjent og meget kjær stil. Tittelkuttet er virkelig ei perle; superkommers - men likevel så langt unna "listepop" som det er mulig å komme. Det høres ut som de sitter ved kjøkkenbordet og koser seg. Kanskje var det sånn denne innspillinga foregikk?


St. Thomas til sjenerende leven

(31.08.01) (Oslo/PULS): St.Thomas så ut til å ha publikum i sin hule hånd; So What! var utsolgt, og det virka som de fleste frammøtte hadde kommet for å oppleve en musikalsk hyrdestund med Thomas Hansen & hans Magic Band. Men hva skjer? Mer enn halvparten av de frammøtte gir fullstendig faen i musikken på scenen, og finner det mer interessant å prate høylydt med naboen og drikke mengder med øl, mens tjue prosent fortvila prøver gi St.Thomas en sjanse til å overbevise.


St.Thomas: I`m Coming Home

(22.08.01) Så var det duket for oppfølgeren til en av fjorårets beste norske skiver. St Thomas følger opp Mysterious Walks med et album spekket av gode og vindskeive låter, og linken til tidlig Neil Young må atter en gang dras fram, uten at behøver være noe negativt. I`m Coming Home er nemlig en skive du blir forelska i etter èn gjennomhøring, og som uten tvil må være med i kåringa av årets norske album når den tid kommer.


St Thomas: The Cornerman EP

(06.06.01) St Thomas - aka Thomas Hansen - har hatt betydlig mer suksess etter at han forlot Emily Lang. En rekke spillejobber på kontinentet og de bristiske øyer har medført tildels særdeles gode kritikker i tillegg til ytterligere konserter utover sommer'n. Med sin Neil Young-aktige aksent og behagelige leirbålsfeel viser han her noe grunnen til suksessen: Melodiøse viser til enkle rytmer.


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


St. Thomas til Roskilde

(05.04.01) Som den sjette norske artist er St. Thomas bekrefta booka inn på årets Roskilde-festival. Aldri har Norge vært så godt representert på Dyrskueplassen, og dette kan bare forstås som en ytterligere annerkjennelse av norsk rocks kvalitetsheving de siste åra.


St. Thomas: Mysterious Walks

(11.10.00) Etter en rekke gode konserter har det knyttet seg en viss forventning til Thomas Hansens debutskive. Det er godt å se at han innfrir. Den 12 spor lange skiva lander et sted midt mellom Beck og Neil Young.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.