Gorillaz: Gorillaz

Det er kanskje ikke så merkelig: Når du mixer kulthelter fra tegneserie- og filmverdenen med rock-heroes fra 80-tallet og britpop-helter - da blir resultatet gjerne mystisk. Men Gorillaz er veldt en lytt eller to (mens vi i virkeligheten sitter og venter på nytt album fra Blur).


Blur-vokalist Damon Albarn er altså en sentral figur i dette prosjektet. (Jeg hater dette ordet - "prosjektet", det høres så fryktelig ambisiøst ut! - men jeg har en sterk følelse av at det blir med dette ene albumet signert Gorillaz.)

Tank Girl-stjerna Jamie Hewlett deltar, likeså Miho Hatori (Cibo Mattoo) og Tina Weymouth (Tom Tom Club, Talking Heads).

"Tomorrow Comes Today" inneholder utprega alternativ rock. Masse moderne teknologisk hjelp er henta inn, men musikken er hovedsakelig basert i "live" instrumentering. Gitarene er ofte veldig Nirvana, mens vokalen er halvveis rap, halvveis streit rocksang. Vit at du også får servert stilrein latin-taffel.

Det handler ikke om noe party-album i ordets egentlige forstand, men du scorer definitivt høyt om du har invitert til festligheter der folk som vanker på Mono/Paragrafen står på gjestelista.

Du som har et intenst ønske om fortsatt å forbinde Damon Albarn med melodisk rock av britpop-typen, kan like gjerne skjære klar.

Jeg har en sterk følelse av at Gorillaz har vært mye morsommere for de som har mixa ingrediensene på kjøkkenet enn for oss som blir invitert til selve måltidet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gorillaz - disiplinert, rikt gjennomarbeidet

(28.02.26) På Gorillaz sitt niende album «The Mountain» åpner de med et storslått, nesten filmatisk anslag som kan minne om tidligere høydepunkter. Dette er imidlertid ikke noe nostalgi, men en plate som konfronterer tap og forgjengelighet, og som desperat leter etter en form for forsoning ... Ja, dette er noe nytt.


Gorillaz goes pop

(06.03.23) Vi veit aldri hva får rundt neste sving, men denne gang drar Damon Albarn sitt Gorillaz definitivt i retning pop-musikk.


Velkommen til Albarns lekestue

(10.11.20) Gorillaz ble startet av Blur-vokalist Damon Albarn og James Hewlett i 1998. I musikkvideoer får man inntrykk av at bandet består av langt flere - men 2D, Murdoc, Noodle og Russel er «bare» animerte medlemmer.


Gorillaz går sine egne veier

(10.09.20) Gorillaz – under myndig ledelse av Blurs Damon Albarn – beveger seg bokstavelig talt ut i space world.


Roskilde 2010: Gorillaz: Skjev start på årets festival

(02.07.10) (Roskilde/PULS): Gorillaz drøyde en halvtime med å gå på scenen, og spilte et veldig langt sett. For mange betydde det at de gikk glipp av andre spennende artister.


Et klassisk pop-virvar

(30.03.10) Roskilde-klare Gorillaz er ute med sitt tredje album. Jeg tror neppe jeg har hørt et mer oppfinnsomt popalbum siden The Beatles og The Beach Boys regjerte midten av 60-tallet.


Damon Albarn danner nytt band

(29.07.06) Gorillaz og Blur-frontmannen teamer opp med Verve-gitarist og Clash-bassist i et band som foreløpig ikke har fått noe navn. Album kan ventes i januar 2007.


Oppslukende Just Mustard

(10.04.26) Euforisk støyende, med oppslukende glød og en eterisk vakker vokal fascinerer. Dessverre var det altfor få som fikk med seg Dundalk-kvintetten Just Mustard på John Dee.


Bildespesial: Big Thief på Sentrum Scene

(09.04.26) Big Thief gjør to utsolgte konserter i Oslo denne våren. Vi var til stede med fotograf i går.


En gnistrende kveld med Martin Barre Band

(08.04.26) Endringer fra studioinnspillingene gjorde hele konserten til en frisk og spennende opplevelse, selv for oss som har vært på en del Jethro Tull-konserter gjennom årene. Til og med den kjente soloen på «Aqualung» var radikalt endret. Og for en energi, for et gnistrende spill!


Bon Iver leiter i arkivene

(07.04.26) Bon Iver har lagt ut på ei lengre reise. Det er all grunn til å slå følge.


En betagende påskehilsen fra U2

(05.04.26) 2026 tegner til å bli et lysende år for U2, og for alle oss som elsker dem.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.