The Pretenders: Viva El Amor!

Umiskjennelig Chrissie Hynde. Det betyr pop/rock av den heller overdådig-bra sorten.



Hun er dronninga framfor noen fra 80-tallet, og har holdt det gående med en imponerende gjennomsnittskvalitet. Saken er at hun er like flink, hva enten hun velger vise/ballade-formatet eller det hardtslående rockformatet.

Akkordmessig går hun nesten alltid litt utafor allfarvei, men aldri så langt at det blir ”vanskelig”. Hun har kort sagt et usedvanlig øre for smakfull pop/rock.

Soundet er denne gang mer nede enn noen gang. Noen smektende fioliner i ny og ne, en The Edge-klingende gitar her og der, men jevnt over lyden av et streit rockeband, der lydmixeren ikke legger nevneverdig klang på annet enn Hyndes røst.

Superkuttene heter ”Human”, ”From The Heart Of Down”, ”Baby’s Death”, ”Legalise Me” (hvilken tittel) og ”Rabo De Nube” – der fruen synger spansk (eller er det portugisisk?) til akkompagnement av trekkspill. Så kan du gå til DJen og ønske deg ”One More Time” eller ”Biker” neste gang du skal hjem fra et discotek der de fortsatt spiller pop-sanger.

Noen vil nok mene hun tråkker opp gamle stier, og dette er virkelig på ingen måte noe ”nytt” Pretenders. Men er det ikke noe med hva den glupe svensken en gang sa om Neil Young? – Är det bra, så är det vel bra, da...

Hellbillies, Lene Marlin og Texas har fått konkurranse i denne vårens musikk-til-arbeidet-avdeling.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Chrissie Hynde på rocker’n

(21.07.20) Noen slår seg mer til ro med alderen. Det gjelder definitivt ikke med Chrissie Hynde og Pretenders.


Pretenders: Loose Screw

(18.08.03) Hu har passert 50, men fortsetter å levere som en hvilken som helst ungdom. De som var på Rockefeller for fjorten dager siden fikk se det i levende live, og plata bare bekrefter inntrykket: Chrissie Hynde er den tøffeste dama som noensinne skapte sitt eget rockeband.


Chrissie Hynde arrestert i Paris

(17.07.03) Den alltid politisk aktive Chrissie Hynde fra The Pretenders var i går deltager under en demonstrasjon mot fastfood-kjeden Kentucky Fried Chicken i den franske hovedstaden.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.