The Pretenders: Viva El Amor!

Umiskjennelig Chrissie Hynde. Det betyr pop/rock av den heller overdådig-bra sorten.



Hun er dronninga framfor noen fra 80-tallet, og har holdt det gående med en imponerende gjennomsnittskvalitet. Saken er at hun er like flink, hva enten hun velger vise/ballade-formatet eller det hardtslående rockformatet.

Akkordmessig går hun nesten alltid litt utafor allfarvei, men aldri så langt at det blir ”vanskelig”. Hun har kort sagt et usedvanlig øre for smakfull pop/rock.

Soundet er denne gang mer nede enn noen gang. Noen smektende fioliner i ny og ne, en The Edge-klingende gitar her og der, men jevnt over lyden av et streit rockeband, der lydmixeren ikke legger nevneverdig klang på annet enn Hyndes røst.

Superkuttene heter ”Human”, ”From The Heart Of Down”, ”Baby’s Death”, ”Legalise Me” (hvilken tittel) og ”Rabo De Nube” – der fruen synger spansk (eller er det portugisisk?) til akkompagnement av trekkspill. Så kan du gå til DJen og ønske deg ”One More Time” eller ”Biker” neste gang du skal hjem fra et discotek der de fortsatt spiller pop-sanger.

Noen vil nok mene hun tråkker opp gamle stier, og dette er virkelig på ingen måte noe ”nytt” Pretenders. Men er det ikke noe med hva den glupe svensken en gang sa om Neil Young? – Är det bra, så är det vel bra, da...

Hellbillies, Lene Marlin og Texas har fått konkurranse i denne vårens musikk-til-arbeidet-avdeling.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Chrissie Hynde på rocker’n

(21.07.20) Noen slår seg mer til ro med alderen. Det gjelder definitivt ikke med Chrissie Hynde og Pretenders.


Pretenders: Loose Screw

(18.08.03) Hu har passert 50, men fortsetter å levere som en hvilken som helst ungdom. De som var på Rockefeller for fjorten dager siden fikk se det i levende live, og plata bare bekrefter inntrykket: Chrissie Hynde er den tøffeste dama som noensinne skapte sitt eget rockeband.


Chrissie Hynde arrestert i Paris

(17.07.03) Den alltid politisk aktive Chrissie Hynde fra The Pretenders var i går deltager under en demonstrasjon mot fastfood-kjeden Kentucky Fried Chicken i den franske hovedstaden.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.