The Pretenders: Viva El Amor!

Umiskjennelig Chrissie Hynde. Det betyr pop/rock av den heller overdådig-bra sorten.



Hun er dronninga framfor noen fra 80-tallet, og har holdt det gående med en imponerende gjennomsnittskvalitet. Saken er at hun er like flink, hva enten hun velger vise/ballade-formatet eller det hardtslående rockformatet.

Akkordmessig går hun nesten alltid litt utafor allfarvei, men aldri så langt at det blir ”vanskelig”. Hun har kort sagt et usedvanlig øre for smakfull pop/rock.

Soundet er denne gang mer nede enn noen gang. Noen smektende fioliner i ny og ne, en The Edge-klingende gitar her og der, men jevnt over lyden av et streit rockeband, der lydmixeren ikke legger nevneverdig klang på annet enn Hyndes røst.

Superkuttene heter ”Human”, ”From The Heart Of Down”, ”Baby’s Death”, ”Legalise Me” (hvilken tittel) og ”Rabo De Nube” – der fruen synger spansk (eller er det portugisisk?) til akkompagnement av trekkspill. Så kan du gå til DJen og ønske deg ”One More Time” eller ”Biker” neste gang du skal hjem fra et discotek der de fortsatt spiller pop-sanger.

Noen vil nok mene hun tråkker opp gamle stier, og dette er virkelig på ingen måte noe ”nytt” Pretenders. Men er det ikke noe med hva den glupe svensken en gang sa om Neil Young? – Är det bra, så är det vel bra, da...

Hellbillies, Lene Marlin og Texas har fått konkurranse i denne vårens musikk-til-arbeidet-avdeling.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Chrissie Hynde på rocker’n

(21.07.20) Noen slår seg mer til ro med alderen. Det gjelder definitivt ikke med Chrissie Hynde og Pretenders.


Pretenders: Loose Screw

(18.08.03) Hu har passert 50, men fortsetter å levere som en hvilken som helst ungdom. De som var på Rockefeller for fjorten dager siden fikk se det i levende live, og plata bare bekrefter inntrykket: Chrissie Hynde er den tøffeste dama som noensinne skapte sitt eget rockeband.


Chrissie Hynde arrestert i Paris

(17.07.03) Den alltid politisk aktive Chrissie Hynde fra The Pretenders var i går deltager under en demonstrasjon mot fastfood-kjeden Kentucky Fried Chicken i den franske hovedstaden.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!