The Pretenders: Viva El Amor!

Umiskjennelig Chrissie Hynde. Det betyr pop/rock av den heller overdådig-bra sorten.



Hun er dronninga framfor noen fra 80-tallet, og har holdt det gående med en imponerende gjennomsnittskvalitet. Saken er at hun er like flink, hva enten hun velger vise/ballade-formatet eller det hardtslående rockformatet.

Akkordmessig går hun nesten alltid litt utafor allfarvei, men aldri så langt at det blir ”vanskelig”. Hun har kort sagt et usedvanlig øre for smakfull pop/rock.

Soundet er denne gang mer nede enn noen gang. Noen smektende fioliner i ny og ne, en The Edge-klingende gitar her og der, men jevnt over lyden av et streit rockeband, der lydmixeren ikke legger nevneverdig klang på annet enn Hyndes røst.

Superkuttene heter ”Human”, ”From The Heart Of Down”, ”Baby’s Death”, ”Legalise Me” (hvilken tittel) og ”Rabo De Nube” – der fruen synger spansk (eller er det portugisisk?) til akkompagnement av trekkspill. Så kan du gå til DJen og ønske deg ”One More Time” eller ”Biker” neste gang du skal hjem fra et discotek der de fortsatt spiller pop-sanger.

Noen vil nok mene hun tråkker opp gamle stier, og dette er virkelig på ingen måte noe ”nytt” Pretenders. Men er det ikke noe med hva den glupe svensken en gang sa om Neil Young? – Är det bra, så är det vel bra, da...

Hellbillies, Lene Marlin og Texas har fått konkurranse i denne vårens musikk-til-arbeidet-avdeling.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Chrissie Hynde på rocker’n

(21.07.20) Noen slår seg mer til ro med alderen. Det gjelder definitivt ikke med Chrissie Hynde og Pretenders.


Pretenders: Loose Screw

(18.08.03) Hu har passert 50, men fortsetter å levere som en hvilken som helst ungdom. De som var på Rockefeller for fjorten dager siden fikk se det i levende live, og plata bare bekrefter inntrykket: Chrissie Hynde er den tøffeste dama som noensinne skapte sitt eget rockeband.


Chrissie Hynde arrestert i Paris

(17.07.03) Den alltid politisk aktive Chrissie Hynde fra The Pretenders var i går deltager under en demonstrasjon mot fastfood-kjeden Kentucky Fried Chicken i den franske hovedstaden.


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.