Chrissie Hynde på rocker’n

Noen slår seg mer til ro med alderen. Det gjelder definitivt ikke med Chrissie Hynde og Pretenders.


40 år etter debuten, og med et tosifra antall album i bagasjen, åpner de med et rock’n’roll-smell. De må rett og slett starte tittelkuttet to ganger. Fullt gitarøs og blues-munnspill. Chrissie Hynde nærmest spytter ut vokalen i «Hate for Sale».

Jeg kommer til å tenke tilbake på intervjuet hun ga til New Musical Express tidlig på 80-tallet, der hun også hadde jobba som journalist. Hun sto på en liten balkong, og så utover tilstandene i Soho - det daværende, ytterst skitne horestrøket midt i London City. «Steng dette strøket!» freste Chrissie Hynde over hele forsida.

Det er noen år siden jeg har vært i London, men har mistanke om at Pretenders-vokalisten med tida har blitt bønnhørt.

Minst like viktig er det at hun fortsatt synger like fint. Her er mest relativt rått tilhugd indie-rock, men dette bandet har jo alltid hatt en forkjærlighet for reggae/ska-influerte rytmer. Se så, om de ikke også varter opp med en låt som like gjerne kunne ligget på et Hellbillies-album – «The Buzz».

I dag skriver Hynde så å si alle sangene sammen med sin nye gitarist James Walbourne (Son Volt) - inkludert vakre «You Can’t Hurt a Fool», en låt som strengt tatt burde ha samme hitpotensial som «Don’t Get Me Wrong».

Walbournes gitarer er spisst miksa, tidvis punk-sound. Står ypperlig til Chrissie Hyndes uslepne vokal.

«Hate for Sale» burde gi The Pretenders mange nye, unge fans. Det er nok tvilsomt. Men du som liker dette bandet fra gammelt av, har ei særs hyggelig reise i vente.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pretenders: Loose Screw

(18.08.03) Hu har passert 50, men fortsetter å levere som en hvilken som helst ungdom. De som var på Rockefeller for fjorten dager siden fikk se det i levende live, og plata bare bekrefter inntrykket: Chrissie Hynde er den tøffeste dama som noensinne skapte sitt eget rockeband.


Chrissie Hynde arrestert i Paris

(17.07.03) Den alltid politisk aktive Chrissie Hynde fra The Pretenders var i går deltager under en demonstrasjon mot fastfood-kjeden Kentucky Fried Chicken i den franske hovedstaden.


The Pretenders: Viva El Amor!

(25.05.99) Umiskjennelig Chrissie Hynde. Det betyr pop/rock av den heller overdådig-bra sorten.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!