Pretenders: Loose Screw

Hu har passert 50, men fortsetter å levere som en hvilken som helst ungdom. De som var på Rockefeller for fjorten dager siden fikk se det i levende live, og plata bare bekrefter inntrykket: Chrissie Hynde er den tøffeste dama som noensinne skapte sitt eget rockeband.


Pretenders' brokete karriere strekker seg over 25 år, og de har ikke overanstrengt seg. "Loose Screw" er bandets sjuende studioalbum.

Oppskriften har hele veien vært lik og lett gjenkjennelig. Skarpe rock-gitarer, mixa med sjelden melodiøsitet i låtskrivinga. Og i front, altså: Chrissie Hynde. Hun er så kul, og synger så kult, at det litt vanskelige å befinne seg i samme lokale som henne. (Jeg var en gang i verden så priviligert å få intervjue henne i en hel time, så jeg veit hva jeg snakker om.)

Men er hun fortsatt i stand til å komme opp med skikkelig låtmateriale? Yes. Ikke helt "Don't Get Me Wrong", "Brass In Pocket", "2000 Miles" eller "I'll Stand By You" - en sang hun på Rockefeller for øvrig tilegna kampen for dyras rettigheter - men her fins nok av stilriktige hooks.

I første omgang snakker vi om "The Losing", i neste omgang "You Know Who Your Friends Are" og "Saving Grace". "Complicada" er også sjarmerende; en spansk utgave av sangen som på engelsk heter "Complex Person".

Det er litt med Chrissie Hynde som med Peter Gabriel; det er liksom nok å høre stemmen.

"Loose Screw" tikker inn som et Pretenders-album helt på det jevne - hvilket betyr at det er bra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Chrissie Hynde på rocker’n

(21.07.20) Noen slår seg mer til ro med alderen. Det gjelder definitivt ikke med Chrissie Hynde og Pretenders.


Chrissie Hynde arrestert i Paris

(17.07.03) Den alltid politisk aktive Chrissie Hynde fra The Pretenders var i går deltager under en demonstrasjon mot fastfood-kjeden Kentucky Fried Chicken i den franske hovedstaden.


The Pretenders: Viva El Amor!

(25.05.99) Umiskjennelig Chrissie Hynde. Det betyr pop/rock av den heller overdådig-bra sorten.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.