Pretenders: Loose Screw

Hu har passert 50, men fortsetter å levere som en hvilken som helst ungdom. De som var på Rockefeller for fjorten dager siden fikk se det i levende live, og plata bare bekrefter inntrykket: Chrissie Hynde er den tøffeste dama som noensinne skapte sitt eget rockeband.


Pretenders' brokete karriere strekker seg over 25 år, og de har ikke overanstrengt seg. "Loose Screw" er bandets sjuende studioalbum.

Oppskriften har hele veien vært lik og lett gjenkjennelig. Skarpe rock-gitarer, mixa med sjelden melodiøsitet i låtskrivinga. Og i front, altså: Chrissie Hynde. Hun er så kul, og synger så kult, at det litt vanskelige å befinne seg i samme lokale som henne. (Jeg var en gang i verden så priviligert å få intervjue henne i en hel time, så jeg veit hva jeg snakker om.)

Men er hun fortsatt i stand til å komme opp med skikkelig låtmateriale? Yes. Ikke helt "Don't Get Me Wrong", "Brass In Pocket", "2000 Miles" eller "I'll Stand By You" - en sang hun på Rockefeller for øvrig tilegna kampen for dyras rettigheter - men her fins nok av stilriktige hooks.

I første omgang snakker vi om "The Losing", i neste omgang "You Know Who Your Friends Are" og "Saving Grace". "Complicada" er også sjarmerende; en spansk utgave av sangen som på engelsk heter "Complex Person".

Det er litt med Chrissie Hynde som med Peter Gabriel; det er liksom nok å høre stemmen.

"Loose Screw" tikker inn som et Pretenders-album helt på det jevne - hvilket betyr at det er bra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Chrissie Hynde på rocker’n

(21.07.20) Noen slår seg mer til ro med alderen. Det gjelder definitivt ikke med Chrissie Hynde og Pretenders.


Chrissie Hynde arrestert i Paris

(17.07.03) Den alltid politisk aktive Chrissie Hynde fra The Pretenders var i går deltager under en demonstrasjon mot fastfood-kjeden Kentucky Fried Chicken i den franske hovedstaden.


The Pretenders: Viva El Amor!

(25.05.99) Umiskjennelig Chrissie Hynde. Det betyr pop/rock av den heller overdådig-bra sorten.


Kim Ljung - mannen som aldri gjør feil

(27.09.25) Lydbildet er massivt. Ikke musikk å gjøre hagearbeid til. Skitbra.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!