Pretenders: Loose Screw

Hu har passert 50, men fortsetter å levere som en hvilken som helst ungdom. De som var på Rockefeller for fjorten dager siden fikk se det i levende live, og plata bare bekrefter inntrykket: Chrissie Hynde er den tøffeste dama som noensinne skapte sitt eget rockeband.


Pretenders' brokete karriere strekker seg over 25 år, og de har ikke overanstrengt seg. "Loose Screw" er bandets sjuende studioalbum.

Oppskriften har hele veien vært lik og lett gjenkjennelig. Skarpe rock-gitarer, mixa med sjelden melodiøsitet i låtskrivinga. Og i front, altså: Chrissie Hynde. Hun er så kul, og synger så kult, at det litt vanskelige å befinne seg i samme lokale som henne. (Jeg var en gang i verden så priviligert å få intervjue henne i en hel time, så jeg veit hva jeg snakker om.)

Men er hun fortsatt i stand til å komme opp med skikkelig låtmateriale? Yes. Ikke helt "Don't Get Me Wrong", "Brass In Pocket", "2000 Miles" eller "I'll Stand By You" - en sang hun på Rockefeller for øvrig tilegna kampen for dyras rettigheter - men her fins nok av stilriktige hooks.

I første omgang snakker vi om "The Losing", i neste omgang "You Know Who Your Friends Are" og "Saving Grace". "Complicada" er også sjarmerende; en spansk utgave av sangen som på engelsk heter "Complex Person".

Det er litt med Chrissie Hynde som med Peter Gabriel; det er liksom nok å høre stemmen.

"Loose Screw" tikker inn som et Pretenders-album helt på det jevne - hvilket betyr at det er bra.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Chrissie Hynde på rocker’n

(21.07.20) Noen slår seg mer til ro med alderen. Det gjelder definitivt ikke med Chrissie Hynde og Pretenders.


Chrissie Hynde arrestert i Paris

(17.07.03) Den alltid politisk aktive Chrissie Hynde fra The Pretenders var i går deltager under en demonstrasjon mot fastfood-kjeden Kentucky Fried Chicken i den franske hovedstaden.


The Pretenders: Viva El Amor!

(25.05.99) Umiskjennelig Chrissie Hynde. Det betyr pop/rock av den heller overdådig-bra sorten.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.