Camaros overbeviste i Oslo-debuten
(Oslo/PULS): Haldenstrioen Camaros, som hittil bare har gitt liv fra seg via en hjemmebrent demo til oss utafor Østfold, ga Ricochets-fansen noe å tenke på da de bokstavelig talt vrengte av seg varemerkene sine i form av rå og uslipt rock'n'roll på John Dee lørdag kveld.
Camaros, Ricochets / /
Oppå blytunge bassganger, bankende trommer og harvernde gitarriff skreik Christian Sandaker seg inn i åpningslåta "Hello - Hell". Det låt mye mer punka enn på demoen, selv om lyden var knusk tørr og bein hard.
Demolåta "Crank" dreiv nesten over i stoner-rock og igjen viste Karianne Stenbock muskler med sin majestetiske og tunge ryggrad av et bassriff. Sandaker fikk problemer med en ødelagt streng på slutten av låta, som ga et ufrivillig langt avbrekk før trommis Torben Jolma endelig kom hjelpende til, rydda opp og fikk stemt gitaren.
Publikum begynte å bli rastløse og bua og forsøkte å stresse bandet igang, men Sandaker satte dem på plass med: - Jævla Oslo-bohemer, og gjenvant kontrollen. Likevel var ikke gitarlyden like overbevisende etter pausen, og bandet brukte litt tid på å bygge seg opp i neste låt, "Babe You Got Me Deown", som viste seg å skjule ett tonn med dynamikk og en overgang av rock'n'roll-lion-klassen!
Trommisen slo som gode, gamle Keith Moon og så ikke helt ulik ut heller, der han satt med en utvaska svart t-skjorte som ville gitt ham sparken i et black-metal-band, men som denne kvelden bare oste av svette og autoritet.
Låtene til Camaros er veldig basic, mekka rundt tunge catchy'e bassganger og hvesende gitarriff. Oppå hyler Sandaker korte fraser uten mye melodi, men med utrolig bra taima frasering som får utrykket deres til å høres ut som naturens eget buldrende primalskrik. Ikke mye tilgjort kunstmusikk her, ikke mye klissen kjærlighet, selv med titler som "Romantique" eller avslutninga "Jugs" i en groovy og dritfet versjon, heller.
RICOCHETS
Ricochets kjørte rock'n'roll-klisjeene sine som en proff og garva gjeng, selv om jeg får spastiske avversjoner mot vokalister som kler seg i nystrøkne skjorter fra H&M på scena. Dessuten kunne han ha variert utropene en smule mer enn å rope: - Are you ready to rock?, mellom hver låt.
Men, ja jøss, de har masse bra låter, framfører dem med pondus og eleganse og er blitt jævli proffe. Versjonen deres av "Heartbreak Hotel" lå dessuten mye nærmere John Cale enn Elvis. Men det var nå likevel Camaros jeg kom for å se da.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag
(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.