Ricochets gir jernet
(Oslo/PULS): - Som dere hører er jeg litt forkjøla, mente Trond Andreassen. Han er vokalist i Oslo-bandet Ricochets, et band som virkelig gir jernet på scenen.
The Ricochets / /
Det har vært vanlig å sette dem i hylla for garasje-rock. Smått misvisende, om noen spør meg. De er ikke på langt nær så rølpete, verken på plate eller i levende live. Ta heller utgangspunkt i U2 på sitt mest trad-rockete; som i "Desire". Legg gjerne til Small Faces og Nomads på referanselista, og vit at Andreassen er i stand til å matche Brian Johnson (AC/DC).
So What! var godt befolka da Ricochets holdt konsert i forbndelse med release av debut-albumet "Slo-Mo Suicide" (anmeldelse rett rundt hjørnet). Publikum så ut til å trives utmerka, i likhet med undertegnede - hvilket betyr at ingen hadde kommet for å la seg underholde av ballader.
De spiller tradisjonelt, men skiller seg likevel ut: Ricochets har en helt fabelaktig evne til å skifte beat mellom vers og refreng. Dette gjør komposisjonene deres spennende, og gir deg ofte følelsen av å høre to forskjellige låter i hva som i virkeligheten er en og samme sang.
- Want some more shit...? Og, ja - vi ville, og Ricochets lot seg be - forkjølelsen til tross. (Jeg har forresten følelsen av at gitaristene ikke gjorde livet lettere å leve for sin vokalist; har du vært borti én gitarist i denne sjangeren som ikke skrur amp'en sin høyere og høyere underveis - til sangerens og lydmixerens fortvilelse?)
Vi fikk "I'm So Lonely I Could Die". Nydelig, før vi lot oss fange av høstnatta.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Ei gitarplate for mørke høstkvelder
(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.