Dropkick Murphys: Sing Loud, Sing Proud

Dropkick Murphy's har gitt ut en ganske lystig, gjennomført og veldig irsk punkrock-skive. Her handler det om øl, tatoveringer, voksa sleik, sixpence, stolthet, men først og fremst positivitet. Arbeiderklasse-punk, og mye bedre enn forventet.


Jeg så Dropkick Murphy'sRockefeller for noen gode måneder tilbake, noe som var en helt grei opplevelse. Medlemmene hadde en morsom fremtoning på scenen, men jeg satt ikke igjen med noe enormt intrykk. Det var kanskje mer morsomt enn bra, men "Sing Loud, Sing Proud" er såpass gjennomført at det ikke kan klassifiseres som noe annet enn bra punk.

"Which Side Are You On?" er en melodisk trall som jeg ser på som en av skivas sterkeste spor. Her holder man seg ikke kun til gitar, bass og trommer, men det trås til med fløyter, sekkepipe og andre folkelige instrumenter.

Det funker faktisk. Det eneste som er punk med "The Rocky Road To Dublin" er vrengen på gitaren, for dette er så nært hanekam vil komme irsk folke-tradisjon noengang, selv om i amerikansk innpakning.

Men dette er en bra plate, som vil få deg i godt humør. Dyktige musikere, bra låter, gjennomført arbeid, og anbefalt av undertegnede. Gleder meg til å se dem live igjen, når den tid kommer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dropkick Murphys - Signed and sealed in blood

(18.01.13) Liker du sekkepipe, punk og øl? Da er nok Dropkick Murphys fra Boston noe for deg. De har i løpet av tretten år levert åtte flotte partyalbum, der det er full fart og god stemning fra start til slutt. Siste album er intet unntak.


Dropkick Murphys: The Meanest Of Times

(01.11.07) Det er ikke ofte jeg setter på en Punk plate av nyere datostempling med et smil om munnen. Dropkick Murphys er endelig tilbake med et nytt album, og jeg takker for at de leverer varene også denne gangen.


Quart 07 - Balkansk hip hop og amerikansk folkpunk

(04.07.07) (Kristiansand/PULS): Balkan Beat Box var på forhånd tippet å bli festivalens store snakkis, og det samme kan vel egentlig også sies om Dropkick Murphys. Derfor tok vi turen til KlubbQuart-programmet i Hallen natt til onsdag.


Shane MacGowan og sannheten om det irske ølet

(26.10.00) Shane MacGowan, ex-Pogues og alt det der, var nylig innom et New York City-studio, for å synge på den nye skiva til punkbandet Dropkick Murphy. MacGowan sang på låta "Good Rats", som forteller historien om bryggeriet som lager bandets favoritt-stout (mørkt irsk øl, á la Guinness), og de spesielle ingrediensene - rotter - som visstnok gjorde smaken så karakteristisk før de ansatte fikk rota seg til å rense fatene i 1979!


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.