Dropkick Murphys: Sing Loud, Sing Proud

Dropkick Murphy's har gitt ut en ganske lystig, gjennomført og veldig irsk punkrock-skive. Her handler det om øl, tatoveringer, voksa sleik, sixpence, stolthet, men først og fremst positivitet. Arbeiderklasse-punk, og mye bedre enn forventet.


Jeg så Dropkick Murphy'sRockefeller for noen gode måneder tilbake, noe som var en helt grei opplevelse. Medlemmene hadde en morsom fremtoning på scenen, men jeg satt ikke igjen med noe enormt intrykk. Det var kanskje mer morsomt enn bra, men "Sing Loud, Sing Proud" er såpass gjennomført at det ikke kan klassifiseres som noe annet enn bra punk.

"Which Side Are You On?" er en melodisk trall som jeg ser på som en av skivas sterkeste spor. Her holder man seg ikke kun til gitar, bass og trommer, men det trås til med fløyter, sekkepipe og andre folkelige instrumenter.

Det funker faktisk. Det eneste som er punk med "The Rocky Road To Dublin" er vrengen på gitaren, for dette er så nært hanekam vil komme irsk folke-tradisjon noengang, selv om i amerikansk innpakning.

Men dette er en bra plate, som vil få deg i godt humør. Dyktige musikere, bra låter, gjennomført arbeid, og anbefalt av undertegnede. Gleder meg til å se dem live igjen, når den tid kommer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dropkick Murphys - Signed and sealed in blood

(18.01.13) Liker du sekkepipe, punk og øl? Da er nok Dropkick Murphys fra Boston noe for deg. De har i løpet av tretten år levert åtte flotte partyalbum, der det er full fart og god stemning fra start til slutt. Siste album er intet unntak.


Dropkick Murphys: The Meanest Of Times

(01.11.07) Det er ikke ofte jeg setter på en Punk plate av nyere datostempling med et smil om munnen. Dropkick Murphys er endelig tilbake med et nytt album, og jeg takker for at de leverer varene også denne gangen.


Quart 07 - Balkansk hip hop og amerikansk folkpunk

(04.07.07) (Kristiansand/PULS): Balkan Beat Box var på forhånd tippet å bli festivalens store snakkis, og det samme kan vel egentlig også sies om Dropkick Murphys. Derfor tok vi turen til KlubbQuart-programmet i Hallen natt til onsdag.


Shane MacGowan og sannheten om det irske ølet

(26.10.00) Shane MacGowan, ex-Pogues og alt det der, var nylig innom et New York City-studio, for å synge på den nye skiva til punkbandet Dropkick Murphy. MacGowan sang på låta "Good Rats", som forteller historien om bryggeriet som lager bandets favoritt-stout (mørkt irsk øl, á la Guinness), og de spesielle ingrediensene - rotter - som visstnok gjorde smaken så karakteristisk før de ansatte fikk rota seg til å rense fatene i 1979!


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.