Electronic: Twisted Tenderness

Bernard Summer og Johnny Marr lagde på 80-tallet i veldig manges øyne storslått popmusikk med New Order, Joy Division Og The Smiths. "Twisted Tenderness" er deres tredje album som Electronic, og de når neppe ut til folk på samme måten med dette.


Nå lager de popmusikk som sannsynligvis i de flestes øyne er rimelig uoriginal og kjedelig, så ordinær at jeg skulle tro hengivne The Smiths-fans føler at de legger skam på sine navn. En gang i tiden ville muligens dette albumet blitt regnet som nyskapende og spennende med sine smått funky rytmer og sommeriske gitarer. I dag kan det ikke annet enn stå som enda et keyboardbasert album, forbeholdt de ekstremt anglofile. Det finnes såpass mange bra britiske band i forholdsvis nærliggende sjangre, at dette blir totalt uinteressant. Spesielt når det så vidt er nok bra låter til å fylle en ordinær single. For et par godlåter er det, og jeg hører de gjerne om igjen, men veldig stort sett er det alt for mye svadarock som ikke rører ved andre nerver i deg enn den som utløser skip-knappen.
Del på Facebook | Del på Bluesky

David Nolan: I Swear I Was There

(09.12.07) Neste gang noen spør deg om hva som er fellesnevneren til band og institusjoner som Buzzcocks, Warsaw/Joy Division/New Order, The Fall, The Smiths, Factory Records, et utall kortlivede punkband, grunnleggerne av den legendariske nattklubben The Haçienda og igangsetterne av Madchesterscenen på åtti- og nittitallet, hva svarer du da? «Allesammen var de der. I hvertfall sverger de på at de var der.» Hvor da? «I Lesser Free Trade Hall i Manchester, 4. juni 1976.»


New Order: Get Ready

(30.08.01) Ian Curtis' tragiske selvmord var slutten på et av historiens viktigste band, Joy Division. De utga kun to ordinære studioalbum, Unknown Pleasures og Closer; to album hvis musikalske skjønnhet ikke kan beskrives. Med Curtis' død trodde de fleste at det var slutt. Men opp av asken - som en Fugl Fønix - steg New Order. Om ikke like viktige som Joy Division, så i hvert fall et av de mest innflytelsesrike bandene fra England på 80-tallet. Med hits som "Blue Monday" og "True Faith" satte de en solid standard for fusjonen rock/klubbmusikk. Nå foreligger albumet Get Ready, deres første siden Republic fra 1993.


Billy Corgan hjelper New Order

(23.05.01) New Order har rekrutert ex-Smashing Pumpkins' Billy Corgan som gitarist på de forestående konsertene, deriblant US-gigene sammen med Moby. Han erstatter således Gillian Gilbert, som har barselspermisjon for å ta seg av datteren hun nylig fikk sammen med trommis Steven Morris.


Ian Curtis' liv blir film

(22.03.01) Regissør Michael Stock skal filmatisere Touching From A Distance. Filmen, som altså bygger på Ian Curtis-biografien av enka Deborah Curtis' fra 1995, har fått arbeidstittelen Transmission. Joy Division regnes i dag som det viktigste britiske post-punkbandet, som etter Ian Curtis sjølmord i mai 1980, ga støtet til den store depperock-bølgen som varte utover tiåret.


New Order i studio

(18.09.00) De britiske depperockerne New Order, som på 80-tallet bidro til å definere electropopen på øyriket, har funnet sammen i studio etter sju års pause og jobber nå med The Chemical Brothers og Moby.


New Order-bassists sideprosjekt signer Papillon

(14.07.00) Monaco, sideprosjektet til New Order-bassiten Peter Hook og David Potts, som har vært innom Oasis, har signert platekontrakt med Papillon Records. Single og album ventes i henholdsvis juli og august.


New Order-nytt

(07.01.99) Nytt fra leiren rundt New Order: Originalbesetninga lager nytt album, mens Bernard Sumner & Johnny Marr i Electronic slår seg sammen med Bobby Gillespie!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.