New Order: Get Ready

Ian Curtis' tragiske selvmord var slutten på et av historiens viktigste band, Joy Division. De utga kun to ordinære studioalbum, Unknown Pleasures og Closer; to album hvis musikalske skjønnhet ikke kan beskrives. Med Curtis' død trodde de fleste at det var slutt. Men opp av asken - som en Fugl Fønix - steg New Order. Om ikke like viktige som Joy Division, så i hvert fall et av de mest innflytelsesrike bandene fra England på 80-tallet. Med hits som "Blue Monday" og "True Faith" satte de en solid standard for fusjonen rock/klubbmusikk. Nå foreligger albumet Get Ready, deres første siden Republic fra 1993.


Det har skjedd mye på musikkscenen siden '93, noe som for så vidt kan spores på dette albumet. Blant annet i form av gjesteartister som Billy Corgan (Smashing Pumpkins) og Bobby Gillespie (Primal Scream), som bidrar med vokal på henholdsvis "Turn My Way" og "Rock The Shack".

Bobby Gillespie er i mine øyne helt sjef, Billy Corgan en sutrekopp. Slik er det også her; Corgan syter og Gillespie sjefer. Problemet med å hyre inn en så markant kunstner som Gillespie er at resulatet gjerne blir en Primal Scream-låt. Hvilket i og for seg er greit nok, men det kan sette vertsskapet noe i skyggen. Så også her. Innsigelser til tross: "Rock The Shack" er en kjempelåt.

Albumet åpner ellers sterkt med singelen "Crystal"; knall melodi, det klassiske New Orderske bass- og gitarsoundet, ja i det hele tatt, en aldri så liten klassiker. Det fortsetter nesten like bra med "60 Miles An Hour", nok en klassisk New Order-låt.

Langt på vei de fleste låtene er av svært høy klasse. Den største forskjellen fra tidligere album ligger i et noe tyngre gitarsound, uten at det blir harry eller påtatt.

Get Ready er langt over hva jeg forventet. At New Order fortsatt har slik tyngde og relevans i dagens musikklandskap mer enn gleder mitt 80-tallshjerte. Lite er så vakkert som gamle helter som holder hva de lover. Så er det kanskje noe i dette forslitte uttrykket om at de gamle fortsatt er eldst.


Del på Facebook | Del på Bluesky

David Nolan: I Swear I Was There

(09.12.07) Neste gang noen spør deg om hva som er fellesnevneren til band og institusjoner som Buzzcocks, Warsaw/Joy Division/New Order, The Fall, The Smiths, Factory Records, et utall kortlivede punkband, grunnleggerne av den legendariske nattklubben The Haçienda og igangsetterne av Madchesterscenen på åtti- og nittitallet, hva svarer du da? «Allesammen var de der. I hvertfall sverger de på at de var der.» Hvor da? «I Lesser Free Trade Hall i Manchester, 4. juni 1976.»


Billy Corgan hjelper New Order

(23.05.01) New Order har rekrutert ex-Smashing Pumpkins' Billy Corgan som gitarist på de forestående konsertene, deriblant US-gigene sammen med Moby. Han erstatter således Gillian Gilbert, som har barselspermisjon for å ta seg av datteren hun nylig fikk sammen med trommis Steven Morris.


Ian Curtis' liv blir film

(22.03.01) Regissør Michael Stock skal filmatisere Touching From A Distance. Filmen, som altså bygger på Ian Curtis-biografien av enka Deborah Curtis' fra 1995, har fått arbeidstittelen Transmission. Joy Division regnes i dag som det viktigste britiske post-punkbandet, som etter Ian Curtis sjølmord i mai 1980, ga støtet til den store depperock-bølgen som varte utover tiåret.


New Order i studio

(18.09.00) De britiske depperockerne New Order, som på 80-tallet bidro til å definere electropopen på øyriket, har funnet sammen i studio etter sju års pause og jobber nå med The Chemical Brothers og Moby.


New Order-bassists sideprosjekt signer Papillon

(14.07.00) Monaco, sideprosjektet til New Order-bassiten Peter Hook og David Potts, som har vært innom Oasis, har signert platekontrakt med Papillon Records. Single og album ventes i henholdsvis juli og august.


Electronic: Twisted Tenderness

(14.05.99) Bernard Summer og Johnny Marr lagde på 80-tallet i veldig manges øyne storslått popmusikk med New Order, Joy Division Og The Smiths. "Twisted Tenderness" er deres tredje album som Electronic, og de når neppe ut til folk på samme måten med dette.


New Order-nytt

(07.01.99) Nytt fra leiren rundt New Order: Originalbesetninga lager nytt album, mens Bernard Sumner & Johnny Marr i Electronic slår seg sammen med Bobby Gillespie!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.