Silver: Billboard Blackout

Punkrockerne Silver begynner endelig å få sin fortjente annerkjennelse. Allerede for ett år sida ga vi dem gode skussmål som liveband. På plate debuterte de på selskapet Milk & Honey som ett av fire band i fjor sommer. I ly av by:Larm og den pågående Zoom-turnéen kommer statusen deres bare til å vokse. Kristne eller ikke.


Ungdomshuset UFFA i Trondheim har nemlig avlyst Silver-konserten som skal avslutte Zoom-turnéen i slutten av måneden. Først oppga de som grunn at bandet var kristne, deretter forandra de argumenter og sa de ikke ville bokke band som var sponsa av næringslivet.

For mange vil dette kanskje høres bakstrebersk og trangsynt ut. Jeg synes imidlertid det er prisverdig at UFFA ennå står på sine idealer, i en tid da hele jævla resten av verden prøver å sikre seg egen sitteplass på den nyliberalistiske toget som ingen egentlig helt veit hvor fører.

Personlig synes jeg altfor få unge reagerer eller setter spørsmål ved all koblinga mellom kultur og sponsing. Og for kristne fordommers del, har vel flere av oss erfaringer med det hyklerske kristen-kapitalistiske dobbeltmoralen. Defor hadde det vært artig å fått fram en offentlig debatt omkringt dise temaene.

Jeg har imidlertid intensjoner om å legge til side fordommene mine omkring sponsing og kristenpakk i resten av denne anmeldeldelsen. Feigt? Vel, det blir en vurderingssak og kan fort bli en avsporing.

Mest fordi Silver ironisk nok spiller totalt avkristna, klassiske 70-talls punkrock med klare referanser til Pistols, Ramones, NY Dolls, Dead Boys, Saints, Stooges og MC5. De lager tøffe riff, bandet sparker bra - også på denne skiva. I tillegg har de en gudebenåda sanger i Ivar Nikolaisen, og det er egentlig det nærmeste de kommer religiøse assosiasjoner.

I klang, snert, timing, og frasering må Ivar være en drøm av en vokalist for ethvert rockeband av denne skolen. På scena oppfører han seg mer som besatt av mørket enn av lyset. PULS er derfor langt fra overraska over tredjeplassen i PULS AWARDS 2000 over året scenepersonligheter.

Det eneste minuset ved denne 6-spors EPen er at refrengene ikke er satt nok opp på en pidestall og erklærte. De subtile, men allmenne partiene kunne trengt mer allsang-koringer for å understreke dette. Da hadde det også vært lettere å huske låtene i ettertid.

PS. På Zooms egen promoCD bidrar Silver med et par låter, der spesielt den første - Hypocrisy - er suveren! Den bør ut på offisiell utgivelse snarest, hvis den ikke tilfeldigvis finnes på samler'n Sellout Vol. 2 fra CRR. Ellers gir CRR ut en ny samle7" - Oslo Rock Compilation Vol. 1 - hvert øyeblikk, som inneholder Silver, Cherry Corvette, Umbrella og Capt'n'roll.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Rocka romjul på Last Train

(18.12.06) Det har blitt en god tradisjon at det lille legendariske utestedet Last Train hyrer inn solide rockeband for å gjøre romjula litt mer spennende. I år kan du blant annet oppleve svært intime konserter med King Midas og The Cheaters, mens Silver spiller allerede førstkommende torsdag.


Turbo-hyllest: Hvem er kveldens megaoverraskelse?

(15.06.01) I kveld er det klart for slippfest for hyllestskiva til Turboneger - Alpha Motherfuckers - på John Dee i hovedstaden. På plakaten er de kristne Iggy-rockerne Silver satt opp mot satanistene Khold, i tillegg til Piledriver, Team Spirit og Russian Poker. Men hvem skuler seg bak den bebudete megaoverraskelsen?


Norsk musikk for eksport!

(03.05.01) Tallet på norske artister som får realisert utfartstrangen sin er stadig økende. Endel er av disse artistene er støtta av Kulturdepartementet gjennom Norsk Kulturråds TTF-ordninger. Den statlige sponsinga ser altså ut til å kunne bære frukter. PULS har sett nærmere på de drøyt 20 artistene som fikk støtte ved årsskiftet. I tillegg har vi kartlagt minst like mange som reiser ut helt på egen hånd.


Hip hop/electronica-scene på Øyafestivalen

(02.05.01) Øyafestivalen som vil foregå 10-11. august, utvider årets arrangement i Middelalderparken ved a sette opp en ekstra scene. Den nye scenen blir viet elektronisk basert musikk innenfor ulike sjangre, herunder også hip hop.


- Går det an å være kristen og spille punkrock?

(10.04.01) En av våre anmelderere - Hai Nguyen Dinh - slakta det kristne punkbandet  Silence The Foe og deres album When Summer Turns To Sand i midten av forrige måned. Han hadde også vært innom bandets gjestebok og lagd kvalme ved ett par anledninger, og til sammen gav dette reakskjoner fra en Linn som tok bandet i forsvar.


Øyafestivalen til Gamlebyen

(20.03.01) Øyafestivalen flytter fra Kalvøya i Bærum til Middelalderparken på Sørenga i Gamlebyen, Oslo. Samtidig flyttes arrangementet til andre helga i august, nærmere bestemt fredag 10. og lørdag 11. august. Flyttinga vil garantert gi større publikumstilslutning, et riktigere og mer urbant preg og kjærkomment kulturtilskudd til Oslos aller eldste bydel.


Silence The Foe: When Summer Turns To Sand

(15.03.01) Alt i alt synes jeg at dette passer bedre i en gudstjeneste enn som bidrag til en scene som blant annet oppfordrer til selvstendig tenkning, og bespottelse av kirken, faderen, sønnen og den hellige ånd.


Silver og Furia klare for Storbritannia i mars

(02.02.01) Vinnerne av Zoom '00 - Silver og Furia - er begge klare for en 25 gig'ers turné som starter i Harstad i slutten av måneden. Høydepunktet blir likevel én tettpakka uke i England og Skottland i begynnelsen av mars. Med seg får de det "norske" London-baserte og Adrian Boss-signa bandet Libido.


Silver
Pooh The Pendrulian
Glorybox
The Hellbanned: Huff #1 (7'EP)

(26.11.00) En skive som forsåvidt har vært ute i hele høst, men som ikke er blitt mer uaktuell nå, etter at Silver ble valgt til å delta på So What!s ZOOM-turné i England i februar.


King of poor mans trash!

(04.05.00) Når Ramones-comeback'et likevel lar vente på seg, hva er vel et mer naturlig substitutt enn å gå å høre orginalbassist Dee Dee gjøre halve best-of-katalogen med gamle Ramones-klassikere? Og når det i tillegg gjøres gjøres på en intim klubbscene som So What!, kan det låta så rølpa og trasha det vil, og likevel gi publikum full valuta for penga!


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.