Ola Kvernberg: Ola Kvernberg

For ett år siden hadde kun en engere krets i og rundt Molde hørt om det unge feletalentet Ola Kvernberg. Etter at han tok fjorårets Django-festival med storm, kan vi vel trygt si at det har tatt av for stjerneskuddet fra Fræna - oppvokst mellom felger og Volvoer, som han sjøl sier. Nå er han klar med sin solo-debut på cd - og jo, da: Han har allerede en hel masse å melde - og hvilken framtid ligger det ikke og venter på den unge virtuosen som det swinger noe så vanvittig av!

Av Tor Hammerø // 23.01.01

Ei låt som ikke er med, men som absolutt hadde fortjent en plass her, er "Everything Happens To Me". Det som har skjedd med og rundt Ola Kvernberg de siste 12 månedene er nemlig ikke noe annet enn en eventyrfortelling.

Fra en tilværelse i bortimot total anonymitet, har verden blitt snudd fullstendig på hodet. Kvernberg har fått anledning til å spille med alt og alle i løpet av bare noen få måneder, i tillegg til at han har fått en presse- og ikke minst publikumsoppmerksomhet som norske
jazzmusikere nesten aldri har vært i nærheten av tidligere.

Alt dette oppstyret har Ola Kvernberg - som fortsatt ikke har forlatt tenårene - takla på strålende vis, og bare benytta det til å utvikle seg som musikant - og sikkert også som menneske.

For ett år siden var det string-swing og kun det som sto på programmet til Kvernberg. Allerede nå har han tatt et solid steg videre, og forteller oss klart og tydelig at han har et svært godt grep på bebop-uttrykket - et tonespråk som ikke akkurat er blant de enkleste å hanskes med, for å si det mildt.

Dessuten får vi møte Ola - han er blant de menneskene man føler man kan være på fornavn med sjøl om man ikke kjenner han; hele hans vesen innbyr til det, liksom - i diverse konstellasjoner denne gangen. Om det er i kvartett sammen med Mats Eilertsen på bass, Torstein Ellingsen på trommer og Anders Aarum på piano eller Terje Gewelt på bass, Håkon Mjåset Johansen på trommer og Håvard Wiik på piano - du verden for en pianist vi snakker om! - eller i trio med Hilde Hefte på vokal og Egil Kapstad på piano, eller sammen med kameraten fra Molde - tenåringsvirtuosen Heine Bugge på trekkspill - så låter det friskt, modent og akk så livsbejaende av både fela og musikken til Ola.

Her er både standardlåter, blues og noe swingbasert materiale i alle slags tempi. og Ola viser at han, med sin langt framskredne teknikk, evne til å swinge - noe som ikke kan læres - og musikalitet, er i stand til å beherske det meste allerede. Sjølsagt er det mye som kan bli bedre og som kan utvikles - alt annet ville jo vært forbannet synd, for å si det mildt. Ola skal tross alt holde på noen tiår til og hvis det ikke hadde vært mye å sikte mot, ville det nok blitt forferdelig kjedelig for alle involverte.

Det som er helt sikert, er at Ola Kvernberg allerede nå har etablert seg som en framifrå musikant med en utstråling av de sjeldne. Denne karen skal vi få mye glede av i åra som kommer, og kongeriket har så avgjort fått seg en ny, god ambassadør. Keep swingin', Ola!