Fra New Orleans til andre galakser

(Ålesund/PULS): I går blei den andre Ungjazzfestivalen i Ålesund bokstavelig talt blåst i gang. Bare i løpet av åpningskvelden fikk vi bevist at både kvaliteten er enorm og at den stilistiske spredninga er likeså blant unge norske jazzmusikere.

---

Ungjazz '00 / /

Av Tor Hammerø // 29.09.00

---

Vi blei møtt av mange overraskelser i løpet av det første døgnet i byen med den vakre jugend-bebyggelsen. Kanskje den aller største på en ganske så regnfull høstkveld var publikumstilstrømminga til dobbeltkonserten med Tri-Dim og Ola Kvernberg Trio.

Bortimot stinn brakke er både hyggelig og svært oppmuntrende for ikke minst arrangørene og når det samtidig kan meldes om et lydhørt publikum som synlig trivdes med det de fikk servert, kunne ikke starten ha vært bedre.

Den offisielle åpninga foregikk litt tidligere på kvelden og der kjernetroppene i ustoppelige Ytre Suløens Jass-Ensemble hadde satt sammen en musikalsk rett bestående av retter fra et 20-tall unge musikanter med ståsted i alt fra tradjazz til full fribag. I løpet av en halvtimes tid fikk vi servert hele jazzhistoria og at alt på ett eller annet vis henger sammen, var dette et godt bevis på.

De to første setta på åpningskonserten sto frijazz-trioen Tri-Dim for. Jeg går ut fra at navnet skal antyde at herrene Håkon Kornstad på tenor- og sopransaksofon, David Stackenäs - på gitar og Ingar Zach på trommer i seg sjøl representerer tre forskjellige dimensjoner.

Det gjør de på alle vis - noen ganger jobber de motstrøms, noen ganger medstrøms - men hele tida er de på leiting etter nye og originale måter å kommunisere på. Det låter både sært og rart til tider - her er det ikke tradisjonell rytmikk og låter involvert - mer diverse former for lydlandskaper som de tre både individuelt og kollektivt prøver å male ut.

Noen ganger lykkes de - da låter det genuint og høyst personlig - noen ganger lykkes de ikke og da låter det retningsløst og meningsløst. Frijazz er en særdeles krevende øvelse som av forståelige årsaker forløpig ikke finnes på det olympiske programmet, men Tri-Dim er så avgjort i ferd med å sette sitt utvetydige bumerke på den.

Den stilistiske spredninga blei kraftig anskueliggjort da sensasjonen Ola Kvernberg inntok scena med sin fiolin, trio og gode humør. Tenåringen, som har slått gjennom i løpet av det siste året på en måte som nesten er eventyrliknende, spilte med en trio sammensatt for anledninga og med Tord Gustavsen på piano som erstatter for en sjuk Jimmy Rosenberg - sigøynervirtuosen på gitar.

Dette byttet betydde også et lite skifte i stil og repertoar og sammen med den allestedsnærværende bassist Mats Eilertsen, viste Kvernberg at han er i ferd med å få full kontroll over store deler av mainstream-skatten også. Det swinger og groover slik av den rødkinna tenåringen at man lurer på hva som er arv og gener og hva som er mulig å lære seg.

Ola Kvernberg har tydeligvis fått mye utdelt samtidig som han har ei usedvanlig ydmyk holdning til musikken og sine omgivelser - det kan føre han svært langt udi jazzens swingige veier. Denne kvelden førte det til ei flott åpning av Ungjazz '00 og nå skinner sola i Ålesund og kanskje blir det mer gull. Stort bedre er det ikke mulig å ha det.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky