Den orkestrale magikeren Ola Kvernberg

Det åpner majestetisk, og fortsetter majestetisk. Solo fiolin, i front av et stort orkester – Trondheim Symphony Orchestra. Hvilket mesterverk dette har blitt!

Av Arild Rønsen // 06.06.24

Trondheim symfoniorkesters bidrag er noe langt mer enn «popmusikk med strykekvartett». Vi snakker fullt orkester – pauker og trompeter og strykere og treblåsere. Alt som skal til for å skape et symfoniorkester.

Hele veien ligger et «streit» band i bunnen. Erik Nylander (trommemaskin + diverse perkusjon), Olaf Olsen (trommer), Øyvind Blomstrøm (gitar), Nicolai Hængsle (bass), Daniel Buner Formo (keys m/div. effekter/synth).

Når jeg nevner «Khmer», er det ikke tilfeldig. Spesielt trommekompet er ofte bortimot likelydende. Men mest handler det om dette voldsomme drivet. Denne musikken varer herfra til evigheten. Beyond The End. Selv når vi får mer eller mindre «ordinære» jazzpartier, som i «Tuxcore» - som etterfølges av dramatiske «Largo Terminale». Her kommer ingen vokal, men jeg syns jeg hører Peter Gabriel … Maria Oses fløytesolo bringer oss ned på bakken.

All musikken er komponert av fiolinisten Ola Kvernberg, hvilket i mine ører gjør ham til en av våre mest betydningsfulle samtidskomponister.

I dette konglomeratet av storslått musikk – fins det rom for mer lettbeinte latinrytmer? Yes – «Intermezzo». Dirigent Nick Davies har hatt litt av hvert å holden orden på.

Dette, i sammenligning med hva vi har hørt gjennom tidligere utgaver av «Steamdome»?

Er "Steamdome III" helt annerledes? Egentlig ikke, trass i det store orkesterverket dette jo uomtvistelig er. Jeg kommer til å tenke på hva Jan Garbarek sa til PULS da han skulle feire 30-årsjubileet i Molde: "Det blir vel helt likt, men helt annerledes."

Just precis, som svenskene sier.

Har du sett den tvers igjennom magiske tv-serien «Peaky Blinders»? Mot slutten får du høre ei tung kubjelle som sender tankene rett inn i armene på Tommy Shelby!

Det går kanskje fram at jeg er overveldende begeistra? Håper det.